«flOw» – Et spill om spill og læringsteori

Hva gjør et spill kjekt å spille? Når klarer spillet å ta spilleren med over i flytsonen – og hvordan får det dette til? Møt «flOw» – en del av en masteroppgave om flytsonen i dataspill – som nettopp er akkurat det: Et enkelt spill om å spise seg oppover i næringskjeden, men som rommer et utall av ulike måter å spille det på og som gir spilleren muligheten til å være i sin egen flytsone til enhver tid. Og så kan det også si noe om naturfag og evolusjon.

«Journey» – Heltens reise

En stjerne faller til jorden et sted midt i ørkenen, og opp reiser det seg en liten kuttekledd skikkelse. Du går opp en liten bakketopp og i det fjerne skuer du et enormt fjell, samtidig som musikken sveller opp og spillets eneste tekst vises over fjellet – «Journey» – før musikken trekker seg tilbake og teksten forsvinner. Da er det bare deg og reisen igjen. Du og den lille skikkelsen skal ut på en reise med et tydelig mål, men uten at du vet hvorfor du skal dit. Det er en fortelling fortalt uten tekst eller ord, men gjennom musikk, lyd, farger, bevegelse, visuelle metaforer og symboler. I løpet av to timer spiller du deg gjennom et følelsesregister ingen andre kulturuttrykk kan overgå. Det er store ord, men «Journey» er et av de beste spillene som noen gang er laget.

«This War of Mine» – Sivile i krig er ikke soldater i et spill

Vanligvis fortelles dataspill om krig gjennom siktet til en soldat. I «This War of Mine» må du klare deg uten våpen og lojale medsoldater. Du må overleve som en gjeng vanlige sivile personer i en beleiret by og gjøre det som er nødvendig og lurt for å klare dere. Og da blir fortellingen om krig fortalt av et dataspill noe helt annet. Det er ingen rette eller gale valg. Det er bare å overleve.

«The Unfinished Swan» – Ikke alt i livet blir helt ferdig

«Vi er mer interessert i hvordan det føles å oppdage en ny ting. Jeg tror mange spill handler om hvordan det føles å bli ekspert på noe. Unfinished Swan handler om hvordan det føles å være et barn som oppdager en splitter ny verden.» – Hilsen utviklerne av «The Unfinished Swan»

«Everybody’s Gone To The Rapture» – Ensomme fortellinger om kjærlighet

«Dette er doktor Katherine Collins. Jeg vet ikke om noen noen gang vil høre dette. Alt er over. Jeg er den eneste igjen.» Dette er det første du får høre før du står i Yaughton i Shropshire i England, kl. 06:37 den 6. juni 1984. Verden gikk under for 37 minutter siden, og du må pusle sammen en rekke historier for å avdekke hva som skjedde.