«[Fyll-inn-hva-du-vil] Simulator» – Er en spillverden ekte nok?

Det finnes et hav av spill som etterlikner faktiske yrker, men har de overhode noe med virkeligheten å gjøre? Kan du få kompetanse i et bestemt yrke av å spille et spill? Hjelper spillet deg til øve opp rutiner, selv om det ikke er helt likt virkeligheten? Eller kan det i det minste gi deg korrekte oppfatninger om hvilke arbeidsoppgaver yrket inneholder? La elevene lære om yrker gjennom kontrasten mellom spill og virkelig, og hva et dataspill egentlig kan lære deg.

«Gorogoa» – En reise i gåter og bilder

«Gorogoa» er ikke bare et spill. Det er et kunstverk, som uttrykker seg selv gjennom sjelfulle, sjarmerende illustrasjoner og en særegen spillmekanikk. Men hva kan du bruke et elegant tenkespill med en nesten ugripelig rammefortelling til i skolen? Vel… det er faktisk noe av jobben med dette undervisningsforslag nummer 101 på Spillpedagogbanken.
Creative Commons

«Sabel» – Et antropologisk studie av et rite

Overgangsriter spiller en sentral rolle i alle kulturer. Hva skjer når et dataspill bruker et fiktivt rite som utgangspunkt for hele spillet? Jo, du får en spennende innledning i spillet som har så mye innhold og bakgrunnsstoff, uten å være helt tydelig på hva det fører til, at du kan bruke det som en god innfallsvinkel til å reflektere over egne og andres helt reelle overgangsriter. Og hva er det med de der maskene alle har i spillet?

«Lost in Random» – Tilfeldigheter er ikke så tilfeldige

«Onecroft… a small village populated entirely by people who have never once been dealt a fair hand.»
Velkommen til «Random», et kongedømme der alles skjebner er styrt av dronningens magiske terning. Bli med på en reise inn en verden og et dataspill tilsynelatende styrt av tilfeldigheter. Trekk tilfeldige linjer fra matematikk, til samfunnsfag, via KRLE/RE og innom naturfag – og til slutt spillmekanikk i analoge (og digitale) spill.

«flOw» – Et spill om spill og læringsteori

Hva gjør et spill kjekt å spille? Når klarer spillet å ta spilleren med over i flytsonen og hvordan får det dette til? Møt «flOw» – en del av en masteroppgave om flytsonen i dataspill, som nettopp er akkurat det: Et enkelt spill om å spise seg oppover i næringskjeden, men som rommer et utall av ulike måter å spille det på og som gir spilleren muligheten til å være i sin egen flytsone til enhver tid. Og så kan det også si noe om naturfag og evolusjon.

«Wait! Life is Beautiful!» – Selvmord som utgangspunkt for et dataspill

Et dataspill om selvmord?! Kan det overhode fungere på en meningsfull måte? Her er nok tilbakemeldingene mange og delte, men «Wait! Life is Beautiful!» gjør en hederlig innsats. Spillet er noe så utfordrende som en interaktiv psykologisk thriller om selvmord, med en god porsjon sort humor. Det er en fortelling om et tomrom i sjelen, og om å lette etter og å miste meningen med livet i et forsøk på å redde seg selv og andre. Hvem skal kunne mene noe om ett liv er bedre enn et annet? For alle liv er vakre… er de ikke? Men kan en interaktiv rammefortelling, sort humor (som er morsom!) og litt ufarliggjøring ved påminnelser om at dette er fiksjon virkelig si noe viktig om temaet selvmord, eller blir det spillet selv og det som det forsøker å gjøre som blir det viktige å snakke om?

«Shady Part of Me» – Jeg og meg leter etter utgangen

“There once was a girl who was trapped in dark
With naught but her shadow for company.
A journey to escape she did embark
and her shadow followed distrustfully.”

Bortsett fra at «Shady Part of Me» er et kunstverk som må oppleves, så viser det også hvordan et narrativ kan gjennomsyre absolutt alle elementer i et dataspill. Kan det i tillegg si noe om hva strukturell dissosiasjon er og hvordan det behandles?

Creative Commons