Et eksempel på et spill som har en ordinær historiefortelling, men et pakket inn på en original måte er “The Artful Escape”. Spillet er et enkelt historiedrevet plattformspill uten noen utfordrende spillmekaniske oppgaver som skal løses.
I spillet møter du Fancis Vendetti, som skal ha sin første offentlige konsert. Han sliter med arven fra sin kjente og avdøde visesangeronkel og hans egen fantastiske drømmer om hva han kan utrette. Kvelden før konserten blir Francis oppdaget som det gitargeniet han er og setter ut på en psykedelisk multidimensjonal reise for å oppdage hans egentlige scenepersonlighet.
Legg merke til ordene i tittelen “The Artful Escape”. “Escape” – barn og unge bruker ofte dataspill som rekreasjon, for å koble av fra hverdagen. De slapper av og får litt avstand til hverdagslige tanker og gjøremål. Det er forskjell på dataspill forstått som rekreasjon eller ren adspredelse og dataspill med kreativt og konstruktivt innhold.
“Artful” – på lik linje med film og musikk kan dataspill også være kunstneriske og estetiske opplevelser.
Tematikk og spillmekanikk
Fortellingen i spillet rammer inn ulike sider av ungdom og identitetsdannelse, tvil om sine egne evner og det å leve opp til forventningene. Et sentralt gjennomgangstema er at Francis må finne sin egen vei, som er et kjent tema fra filmens verden. En annen tematikk er hva som skjer i møter med nye mennesker og dets formative effekt på ungdom.
Spillmekanikken handler mest om å springe rundt og riffe på gitaren din og gjennom det vekke universet opp til liv. Med jevne mellomrom må du også delta i ulike konsertkonkurranser der du må gjenta et bestemt riff som motstanderen din først spiller. Dette høres kanskje ikke så spennende ut, men du kan forestille deg spillet som om David Bowie skrev Hitchhikers Guide to the Galaxy – og ga det ut som “The Artful Escape”.
Det er ikke spillmekanikken som er i fokus i spillet. Det er ingen avanserte oppgaver som må løses for å komme videre i spillet. Det er snarere historien med budskapet og opplevelsen av det audiovisuelle uttrykket som står i fokus.
Audio-visuelle virkemidler
Alt i spillet er skrudd opp til 11. Det er fargerikt, dynamisk, inspirerende, lekent, overdådig, kreativt og med mange lag. Musikken er et spenn fra det jordnære og folkelige, til det ambisiøse og overskridende – fra folk til spaceopera. Folk-musikken er meget godt laget, men likevel er det en nagende følelse at det faktisk er en parodi på denne typen sanger. Spaceopera-delen derimot er så bra og overdrevet som den skal være, og den sitter som støpt.
Aktuelle spillkinodeler
I utgangspunktet har en spillkino med “The Artful Escape” mest verdi som form for musikkvideo hvor musikk og bilde får overvelde publikum. I spillet er det mulig å starte på gitte kapitler i spillet og det er tre områder som er verdt å få med seg i en spillkino.
- Samspille åpningen frem til lydsjekken.
- Samspille kapittelet “The Cosmic Extraordinary” frem til dere treffer “ansiktet”.
- Samspille kapittelet “Interview at the Talent Agency” frem til Francis går inn i “StarGordon”.