Læreren spør og spillpedagogen svarer

De aller fleste Chromebooker kan kjøre Linux. Det vil si at du på Chromebooken kan åpne opp en vindu hvor operativsystemet Linux kjører og hvor du kan kjøre helt ordinære Linux-programmer. Hvis du har en Chromebook som er styrt av skolen/kommunen må administrator for systemet ha åpnet opp for at Chromebooken kan gjøre akkurat dette, og du må ta kontakt med dem om denne muligheten ikke er der.

Så denne siden er delt i to – en del til IT-ansvarlig i kommunen og en til læreren som skal få linux startet hos eleven i klasserommet.

Til IT-ansvarlig i kommunen

Kjære IT-ansvarlig i kommunen som leser dette!

Du leser nok dette fordi en lærer ønsker at elevene skal installere et dataspill i linux på en Chromebook. For at elevene skal få til dette må kommunen åpne opp for at aktuelle elevene (og lærerne) kan starte en linux-miljø på Chromebooken. Det er ikke unaturlig om du nå har reservasjoner mot å gjøre dette, fordi du tenker at her slipper du løs alt fra tenkelige til utenkelig ting. Til det er det å si at linux-miljøet på Chromebooken selvfølgelig lever i sin egen lille sandkasse og kan ikke gjøre noen ugang på resten av maskinen. Det er heller ingen GDPR-problemer eller andre juss-ting som dukker opp. Og skulle elevene lære seg så mye linux at de skjønner hvordan de kan installere Chromium og åpne en inkognitofane i nettleseren der, så kan du heller velge å eleven en klapp på skulderen for god jobb med å lære seg CLI-kommandoer i linux enn å bli stresset (fordi du må ikke glemme at de uansett kommer inn på det de vil på mobiltelefonen sin likevel). Roter elevene til linux-miljøet sitt går det bare ut over dette miljøet og det er bare for eleven å skru det av og på igjen for å starte opp med et helt nytt og friskt linux-miljø.

Husk at elever med tilgang til linux-miljøet da har et ekte miljø de kan programmere i (som er en del av skolen) og lærerne i skolen kan også bruke det til å utvide metoderepetoaret til å omfatte dataspill i skolen!

For å åpne opp muligheten for elevene og lærerne må du inn i administrasjonskonsollet under Enhetsinnstillinger og velge “Tillat bruk av virtuelle maskiner som kreves for å støtte Linux-apper” for OUen der de aktuelle Chromebookene er registrert.

Og det var det for din del.

Til lærer i klasserommet

Linux er som standard slått av. Du kan slå den på i innstillingene når som helst.

• Velg klokkeslettet nederst til høyre.
• Velg Innstillinger .
• Velg Slå på under “Linux”.
• Følg trinnene på skjermen. Konfigureringen tar noen minutter første gang.
• Om det er andre brukere installert på Chromebooken, eller om det av andre grunner er lite lagringsplass, bør du renske opp Chromebooken.
• Et terminalvindu åpnes. Du har et linuxmiljø. Du kan kjøre linux-kommandoer og installere flere verktøy med APT-pakkebehandling.

Etter dette vil det alltid være mulig å åpne opp et terminalvindu med Linux. Forklaringer i Spillpedagogbanken tar utgangspunkt i at du kan få opp dette terminalvinduet.

Som det står så bra i boken “Spillpedagogene” (2020) side 155:

Helklassespilling – bare én maskin i klasserommet
Mange skoler har liten plass og trange økonomiske rammer, og derfor små muligheter for å sette opp en dedikert læringslab eller forvandle et datarom til et rom for spill. En god løsning på dette er, som vi har vært innom ved flere anledninger, å gjøre dataspill til en felles spillopplevelse i klasserommet. Da trenger skolen kun én spillmaskin med aktuelle spill som kobles opp til en projektor, noe vi går ut fra at de fleste skoler har. De fleste undervisningsopplegg med bruk av dataspill lar seg gjennomføre på en god måte med disse rammene.

Vår erfaring er at elevene opplever at de deltar i spillingen når den foregår på projektor, selv om det er bare én elev som spiller, eller kontrolleren går på rundgang. Å la elever slippe spontant til med refleksjoner og tilbakemeldinger underveis i spillingen er viktig for å opprettholde et positivt fokus i klassen. Denne måten å spille på åpner også opp for muligheter til å spille dataspill med mer krevende spillmekanikk. Da slipper alle elevene å lære å spille spillet, fordi du kan overlate dette til en elev med høy spillkyndighet.

Nesten alle spill kan gjennomføres som helklassespilling, selv det er enklere å gjøre det med noen spill enn andre. Hvis du ønsker å prøve et spill med klassen, men ikke har nok utstyr eller lisenser – så er det verdt å se om du får det til som helklassespilling, der du bare trenger én maskin og én lisens.

Om du klikker på denne lenken får du en oversikt over alle opplegg på Spillpedagogbanken som er laget med utgangspunkt i helklassespilling.

IGP-metoden er en strukturert metode som kan brukes til å sikre at alle blir med i et arbeid rundt tema som skal drøftes i en større gruppe – og at de viktigste synspunktene kommer frem for alle. IGP er en forkortelse for individ, gruppe og plenum. Metoden har tre faser – individuell refleksjon (5 minutter), alle presenterer og drøfter sine refleksjoner i gruppen (20 minutter) før det viktigste presenteres i plenum (10 minutter).

KS har en god og detaljert beskrivelse av IGP-metoden på sine nettsider, men det er lov å redusere prosessen til noe som passer hverdagen i klasserommet og den tiden en har til rådighet.

Det er ikke like enkelt å installere spill på elevenes private maskiner (både teknisk og ift lisenser), så noen ganger må vi tenkte litt originalt når vi skal spille dataspill på maskinene til elevene. En annerledes løsning er å spille spill via en minnepinne – og da mener vi ikke at du skal installere spillene fra minnepinnen, men at du spiller spillene direkte fra minnepinnen.

For å få dette til er det et par ting som må være avklart først. Det første er at det må være mulig å få da tak i en DRM-fri utgave av spillet. Det betyr at filen med spillet ikke er kryptert og du kan laste det ned til maskinen din utenfor de store spillportalene Steam og Epic. Det betyr at du må få tak i det fra itch.io, gog.com eller noen ganger fra humblebundle.com. Noen spillutviklere gir deg også tilgang til slike DRM-frie filer om du tar kontakt med dem. Du må også passe på at du sikrer deg like mange lisenser som du har minnepinner du skal installere det på.

Få spillet over på en minnepinne i Windows

Når du har lastet ned filen du har kjøpt er det to måter å få spillet over til minnepinnen ferdig installert. Hvis det er en .exe- eller .msi-fil må du installere spillet. Da kan du velge å installere det på selve maskinen, så finne mappen hvor du installerte det og kopiere denne over til minnepinnen. Det andre alternativet er å installere spillet direkte til minnepinnen (som da må være koblet til maskinen), men det er ikke alle installasjonsprogrammer som gir deg lov til det.

Hvis det er en .zip-fil kan du pakke ut innholdet direkte til minnepinnen. Pass på at du har en mappe på minnepinnen du legger ting inn i, fordi det er ikke alle .zip-filer som har en “hovedmappe” inne i .zip-filen.

Få spillet over på en minnepinne i macOS

For macOS er det også to måter å gjøre det på. Hvis det er en .dmg-fil må du åpne denne, som vanlig, men i stedet for å trekke spillet over til applikasjonsmappen kan du trekke den over til minnepinnen. Hvis du trekker det over til maskinen i stedet kan du seinere også trekke det over til minnepinnen – og da holder det at du trekker bare spillikonet.

Noen macOS-spill er også pakket som .zip-filer og disse må du pakke ut direkte til minnepinnen.

Spille spillet fra minnepinnen

Når du skal spille et spill fra en minnepinne holder det at du setter den i maskinen. De fleste maskiner vil åpne minnepinnen automatisk og vise deg innholdet. I Windows må du inn i mappen med spillet du vil starte og finne .exe-filen som starter spillet. En sjelden gang kan det være vanskelig, fordi det ikke alltid er like logisk hvilken fil du skal starte – f.eks. heter startfilen i “Keep Talking and Nobody Explodes” ktane.exe og ser ut som alle andre filer.

Du kan risikere at noen spill ikke liker å bli spilt fra en minnepinne, fordi når de ble installert så installerte de også noen systemfiler til Windows på veien. Disse filene ligger da ikke på minnepinnen og kanskje heller ikke på den maskinen du setter minnepinnen inn i. Dette gjelder ikke mange spill, men det er alltid kjedelig å oppdage det når du skal bruke det – så sjekk om et spill virker ok på en tilfeldig maskin etter at du har lagt det over på minnepinnen. Dette gjelder filer som er lastet ned som .exe-filer. Spill som er lastet ned som en .zip-fil vil alltid virke (mer eller mindre). Uansett er det alltid lurt å teste!

På macOS er det enklere – finn ikonet til spillet og klikk det.

Valg av minnepinne til dette formålet

Det er ikke helt tilfeldig hvilken minnepinne du bør bruke til dette. Minnepinner med USB3 er mye raskere enn USB2, spesielt når maskinen skal lese noe fra dem (og det er stort sett det som skjer her). Det er bare å kikke i din favorittbutikk og se hva de har der (USB2 er på vei ut). Hvor mye lagringsplass må du tilpasse hvor mye du har tenkt å legge over på dem. Du får plass til en god del spill på 32GB lagring.

Å ha gjort klar spill på minnepinne er utrolig kjekt når du enkelt skal spille spill på et datarom med maskiner eller direkte på elevenes maskiner – eller ansattmaskiner på kurs. Når spillet kjøres fra minnepinnen går du utenom alle hindringer som skal stoppe brukerne fra å installere spill på maskinen – siden du ikke installerer noe, men spiller det direkte fra minnepinnen.

Det skader heller ikke å ha en USB-hub med mange tilkoblinger.

Sukk… vel… det er ikke til å stikke under en stol at mange spill egner seg best for barn litt opp i alder, enten fordi de er på engelsk eller fordi de krever ulike kompetanser elever på 1.-4. trinn ikke har enda. Dette er en av ulempene ved å bruke spill som er i salg som vanlige spill. Mange spill for 1.-4. trinn er i praksis lærings- eller øvingsspill og faller litt utenfor horisonten til en spillpedagog.