Samme opplegg til alle spill – AKA spillpedagogens jukselapp

Spillpedagoger snakker av og til om lavthengende frukter, altså konkrete dataspill som er enkle å ta i bruk i klasserommet. Men hva om vi skrur volumet opp til 11 og gjør det enda enklere? Her skal du få en oppskrift på hvordan du kan ta hvilket som helst dataspill og bruke det i undervisning, uten at du trenger noen forkunnskaper om dataspill overhode. For godt til å være sant? Nei. Det er likevel én hake, men den bør alle lærere klare å løse uten problemer.

«Patrick’s Parabox» – Å tenke utenfor boksen inne i boksen i boksen i boksen…

…eller noe slikt. Det er ikke lett å finne spill som viser hvordan kompetansebegrepet i læreplanen fungerer, og som gjør det uten at du trenger noen forkunnskaper overhode. Spillet passer for unge og gamle, kan spilles av alle og er enkelt å lære seg. Det som til slutt stopper deg er når du krysser grensen for din egen «forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning».

«Death and Taxes» – Hvem skal dø og hvorfor?

Men er det greit at du bestemmer det? Trø opp i skoene til Døden (om Døden har sko) og bestem hvem som skal leve og hvem som skal dø. Men ikke tro at valgene dine ikke får konsekvenser – verken for deg eller verden. Spillet inviterer deg med på en konkret og filosofisk reise om døden, meningen med livet og hvilken rolle et liv kan ha.

«flOw» – Et spill om spill og læringsteori

Hva gjør et spill kjekt å spille? Når klarer spillet å ta spilleren med over i flytsonen og hvordan får det dette til? Møt «flOw» – en del av en masteroppgave om flytsonen i dataspill, som nettopp er akkurat det: Et enkelt spill om å spise seg oppover i næringskjeden, men som rommer et utall av ulike måter å spille det på og som gir spilleren muligheten til å være i sin egen flytsone til enhver tid. Og så kan det også si noe om naturfag og evolusjon.