I «Storyteller» får du et helt bibliotek av karakterer, steder og situasjoner, med helter og skurker, drager og vampyrer, utroskap og anger, kjærlighet, løgner, galskap og mer. Du skal bruke et tomt lerret med opp til seks ruter til å pusle sammen ulike fortellinger ut fra tittelen du får oppgitt. Du må manipulere hemmeligheter og ønsker, drepe monstre eller terrorisere folk med dem, forråde elskere eller bringe dem sammen. Fortellingene kjenner du ofte fra før, men denne gangen er du forfatteren og du kan gjøre nesten hva du vil.
Spillet passer for alle aldre, men best fra 5. trinn og oppover. Fortellingene ligger tett opptil mange eventyr og er uten tekst, så det burde være tilgjengelig for elever i alle aldre. Samtidig er det en fordel å ha kjennskap til de klassiske fortellingene, men spillet kan brukes til å gi elevene innsikt i dem også.
Tematikk og spillmekanikk
Spillet handler om fortellinger og hvordan de er bygget opp. Dette har spillskaperen pakket inn i et slags puslespill, hvor du skal pusle sammen fortellingen slik at den passer med overskriften til den.
Fortellingene bygges enkelt opp ved at spilleren trekker scener og karakterer inn i en slags levende tegneserie, som endres alt etter hva som skjer i rutene før. Spilleren må sette opp ulike utgangspunkt/innledninger, lage ett eller flere vendepunkt for til slutt å klare å ende opp med det bestemte sluttresultatet som gjør at du kan fortsette til neste kapittel i boken. Dette kan være alt fra enkle «True Love», «Heartbreak» og «Adam and Eva dies», til mer komplekse fortellinger som «Afterlife Love» og «Indigestion» (noen som forspiser seg på en kjent frukt). Det er oppsett for klassiske drama som Romeo og Julie, Dracula og en rekke andre.
Spillet er også laget for å ikke bry seg særlig om kjønnsroller. Det er for spillet sin del ingen forskjell på om det er Adam eller Eva som blir fristet av slangen. Det bestemmer du som fortelleren. Om Eleonora forelsker seg i Ligeia eller Edgar er opp til deg.
Audio-visuelle virkemidler
Selv om noen av fortellingene er svært dramatiske og mange dør, er det hele pakket inn i et trygt tegnet univers som heller fremkaller latter enn gisp når noe dramatisk skjer. Alt er også akkompagnert av passende spill- og tegneserieaktige lyder.
Aktuelle spillkinodeler
Til spillkinodelen passer det godt at du introduserer spillet ved at elevene skal nå få lov til å være med å lage fortellinger.
Du viser de to første brettene og henter inn tilbakemeldinger fra elevene om hvem en skal sette inn i de aktuelle plassene i rutene. Påpeke at det er nødvendig å sette inn situasjoner i det andre brettet og passe på at elevene får kommentere eller svare på hva de to situasjonene er. Det er viktig for at de skal skjønne hva hensikten med dem er senere i spillet.
Prioriterte brett elevene kan være med på er «Healing Heart», «Poison», «Tragic Lovers», «Murder», «Genesis» og «Dracula». Du kan spørre etter kjente fortellinger underveis der det er aktuelt, som for eksempel Rome og Julie i «Tragic Lovers» eller skapelsesfortellingen fra Bibelen i «Genesis».
Og bare så det er sagt, de fleste elever liker å eksperimentere med fortellingene og kjønnsrollene i dem.
Lenke til et ferdig undervisningsforslag med «Storyteller».