«Journey» – Heltens reise

En stjerne faller til jorden et sted midt i ørkenen, og opp reiser det seg en liten kuttekledd skikkelse. Du går opp en liten bakketopp og i det fjerne skuer du et enormt fjell, samtidig som musikken sveller opp og spillets eneste tekst vises over fjellet – «Journey» – før musikken trekker seg tilbake og teksten forsvinner. Da er det bare deg og reisen igjen. Du og den lille skikkelsen skal ut på en reise med et tydelig mål, men uten at du vet hvorfor du skal dit. Det er en fortelling fortalt uten tekst eller ord, men gjennom musikk, lyd, farger, bevegelse, visuelle metaforer og symboler. I løpet av to timer spiller du deg gjennom et følelsesregister ingen andre kulturuttrykk kan overgå. Det er store ord, men «Journey» er et av de beste spillene som noen gang er laget.

«Keep Talking and Nobody Explodes» – Så fortsett å snakke!

Den ene eleven er stengt inne i et virtuelt rom sammen med en tikkende bombe. Den andre eleven har manualen «Hvordan desarmere bomber». Men det er et problem – eleven med manualen kan ikke se bomben og eleven med bomben kan ikke se i manualen. De må finne ut av det ved å snakke sammen – og det faderlig fort!

«Richie’s Plank Experience» – Det de andre ikke har opplevd kan de heller ikke forstå

Har du prøvde å forklare en opplevelse hvor de andre overhode ikke klarer å forstå hva du har opplevd? Hvordan er det å lytte til en annen som forklarer en sterk opplevelse uten å skjønne noe av hva de har opplevd? Disse spørsmålene og en rekke andre gir mer mening når du urolig og livredd står på en planke noen centimeter over bakken.