Det du trenger for å komme i gang
På konferansen «Spilltanken II» 13. januar 2022 fikk jeg lov til å bidra med med tre videoessays om dataspill i Den kulturelle skolesekken. Jeg endte opp med følgende titler – «Kunst, kultur og kompetansemål», «Viktigheten av lyd» og «Oppleve og skape kunst i VR». Og alle tre videoessayene finner du her!
«Gorogoa» er ikke bare et spill. Det er et kunstverk, som uttrykker seg selv gjennom sjelfulle, sjarmerende illustrasjoner og en særegen spillmekanikk. Men hva kan du bruke et elegant tenkespill med en nesten ugripelig rammefortelling til i skolen? Vel… det er faktisk noe av jobben med dette undervisningsforslag nummer 101 på Spillpedagogbanken.
Opplev noen av historiens største fortellinger på en helt ny måte. Bruk innsikt og klokskap til å gjenfortelle dem – eller eksperimenter med dem for å lage noe helt nytt. I prosessen får elevene god anledning til å bli kjent med fortellingene samtidig som de kan reflektere over hvordan disse er bygget opp, og så bruke det når de skrive egne historier.
Vinden blåser gjennom gresset og tar med seg vakre kronbladet i mange ulike farger. Bladene flyr gjennom ulike landskap og du må samhandle med og endre miljøet underveis for å finne balanse og harmoni (og veien videre). Spørsmålet i dette undervisningsforslaget er: Hva er det spilleskaperne vil at du skal sitte igjen med og hvordan gjør de det?
Opplevelsen som et didaktisk grep i undervisningen er noe vi snakker for lite om, så da må vi gjøre noe med akkurat det. Og her har VR en spesiell rolle…
Hva gjør et spill kjekt å spille? Når klarer spillet å ta spilleren med over i flytsonen og hvordan får det dette til? Møt «flOw» – en del av en masteroppgave om flytsonen i dataspill, som nettopp er akkurat det: Et enkelt spill om å spise seg oppover i næringskjeden, men som rommer et utall av ulike måter å spille det på og som gir spilleren muligheten til å være i sin egen flytsone til enhver tid. Og så kan det også si noe om naturfag og evolusjon.
Trenger elevene et krasjkurs i kommunikasjon og samarbeid? La 10 elever spille «Pico Park» samtidig på samme maskin på storskjerm i klasserommet og se hva som skjer.
En stjerne faller til jorden et sted midt i ørkenen, og det reiser seg en liten kuttekledd skikkelse. Du går opp en liten bakketopp og i det fjerne skuer du et enormt fjell, samtidig som musikken sveller opp og spillets eneste tekst vises over fjellet – «Journey» – før musikken trekker seg tilbake og teksten forsvinner. Da er det bare deg og reisen igjen. Du og den lille skikkelsen skal ut på en reise med et tydelig mål, men uten at du vet hvorfor du skal dit. Det er en fortelling fortalt uten tekst eller ord, men gjennom musikk, lyd, farger, bevegelse, visuelle metaforer og symboler. I løpet av to timer spiller du deg gjennom et følelsesregister ingen andre kulturuttrykk kan overgå. Det er store ord, men «Journey» er et av de beste spillene som noen gang er laget.
Et eventyr om tre store, skjeggete fiskere som tar fri fra hverdagsslitet for å søke spenning og nye opplevelser. Du er både historieforteller og veiviser, og skaper flere originale fortellinger som begynner der den forrige sluttet. Det er et flott utgangspunkt for elevene til å gjenfortelle eventyr og å skrive nye.
Kan dataspill være gode opplevelser for elevene? Har disse opplevelsene en verdi i seg selv? Kan de brukes som et didaktisk grep i undervisningen? Og hvilke spill snakker vi egentlig om? Alt dette og mer til får du svar på i dette 20-minutters foredraget.
