Undervisningsforslaget er skrevet av Odin Nøsen og delt med Creative Commons BY-NC-SA.
Hva forteller ting du har hjemme om hvem du er? Gjennom enkle puslespill og noe hjemmedekorering inviteres du til å lage et hjem du vil bo i, samtidig som du får hint om livet til den som eier det du pakker ut. Gjennom åtte flyttelass opplever du nærhet og kjennskap til en karakter du aldri ser og en fortelling du heller ikke blir fortalt. “Unpacking” er et vell av muligheter for en spillpedagog – fra småskolen og ut videregående.
Om spillet
“Unpacking” er en avslappende spill om den kjente (men ikke like populære) erfaringen av å pakke opp eiendeler fra esker og finne en plass til dem i et nytt hjem. Pakkene står i flere rom og du må finne ut hvor hva bør ligge. Du klikker på eskene i rommet og ut popper det en ting du må rydde på plass der du mener den hører hjemme.
Du følger en person gjennom deler av livet og første flyttelass er til barnerommet ditt. Deretter følger det syv nye flyttelass – ett for hver nye del av livet som utfolder seg.
Noen ganger bor det andre sammen med deg og noen ganger ikke. Alt kan ikke ryddes helt tilfeldig rundt omkring, så noen ganger må du tenke deg litt om i forhold til hvor ting hører hjemme. Noen ganger kan du heller ikke gjøre det du har lyst til, fordi det enten ikke er plass eller det er andre ting du må prioritere.
Spillet tar rundt to klokketimer å spille gjennom.
Undervisningsmål
Det er mulig å planlegge en rekke ulike undervisningsmål med “Unpacking”. I korte trekk kan dette være ord- og begrepstrening i norsk og fremmedspråk, samtaler om identitet og kjønnsroller i samfunnsfag og KRLE/RE og analyse av en tekst i engelsk og norsk.
For småskolen vil det være naturlig å legge vekt på hva alle ting som blir plukket opp av eskene er og hvor de hører hjemme i et hus eller på rommet. Dette kan være god trening knyttet til hverdagslige ord og begreper. Fra mellomtrinnet og oppover kan elevene også jobbe med hverdagslige ord og begreper, men da også på engelsk og 2. fremmedspråk.
I samfunnsfag og KRLE/RE gir spillet rammer for gode samtaler om identitet, kjønnsroller og fordommer.
Og helt til slutt er det også spennende å trekke inn hvordan “Unpacking” bruker spillmekanikk til å presentere et narrativ på nye måter i norsk og engelsk.
Slik kan du gjøre det
“Unpacking” er i utgangspunktet en intim fortelling om en persons liv. I hvilken grad du ønsker å trekke dette inn i hvordan elever jobber med spillet er opp din egen vurdering om hva klassemiljøet i klassen din gir rom for. Det er mange spennende muligheter knyttet til det å få elevene til å reflektere over eget rom og hvordan ting ser ut hjemme i egen familie, men som spillet også avdekker kan det være både privat og intimt.
Spillet fungerer fint som helklassespilling, som vil si at en i klassen spiller spillet på storskjerm i klassen mens resten følger med og gjør de skal gjøre underveis i spillingen. Det er også mulig å spille “Unpacking” i små grupper på 3-4 elever, om elevene har tilgang til nok enheter å spille på.
Før spilling
I forkant av spillingen kan elevene forberedes gjennom å snakke om tingene de har på eget rom gjennom spørsmålet – Kan tingene vi har på rommet vårt si noe om hvem vi er? Elevene kan gjerne utfordres til å reflektere i hvilken grad det kan det. Om du tror det er noe som vil fungere kan du be elevene om å ta et bilde av rommet sitt, som de kan bruke til en egen oppgave etter at de er ferdige med spilløkten.
Det første stedet du som lærer stopper opp og ber elevene om å reflektere over spillet er åpningsbildet i “Unpacking”. Be elevene tenke over hva musikk og bilde forteller om stemningen i spillet, og hva og hvem spillet handler om.
Under spilling
Før du går i gang med spillingen bør du ha reflektert over hvor mange “brett” elevene skal spille gjennom. For hvor flytting blir tematikken mer voksen og krever mer forståelse av eleven. For elever på småskolen holder det med første flytting – og kanskje andre. På 5.-7. trinn går det fint med de tre første. Elever på ungdomstrinnet bør klare 1.-5. flytting og elever på videregående kan ta alle.
Det blir mer og mer å pakke ut for hver flytting. Dette gjør tre ting – 1) elevene kan gå lei av å pakke ut ting, 2) det blir mer å si om personen(e) og 3) det er mulig å snakke om at det faktisk er slik at det blir mer og mer å flytte ut over i livet og hvorfor det er slik. Her må du som lærer bruk det gode pedagogiske skjønnet om tiden det tar, med fare for kjedsomhet, står i forhold til verdien av det du kan bruke i undervisningen.
Hvert brett kan arbeides med på samme måte, som er beskrevet under, og som også er lagt inn i arbeidsarket. Du bør kopiere opp det antallet flyttelass i arbeidsarket som du tenker at elevene skal jobbe med, eller vise hvordan elevene selv kan kopiere inn flere tabeller.
Før elevene pakker ut
I begynnelsen av brettet stopper elevene opp før de begynner å pakke ut flyttelasset. De skal notere ned årstall, hvem sitt hus/leilighet de tror det er, hvor er det plassert, hvilke rom er det de skal pakke ut, hvordan ser rommene ut før de pakker ut og hva er med i rommene fra før. Hva vet elevene om situasjonen før de begynner å pakke ut?
Mens elevene pakker ut
Elevene skal identifisere hvert objekt som pakkes ut og skriv ned hva det er. Det er mulig å se på spesielle og generelle forskjell på bøker, så se hvor mye elevene klarer å differensiere disse. Du må selv velge om du vil oppfordre elevene til dette eller ikke. Det er også forskjell på strømper og sko. Her er det viktig at du som lærer sier noe om hvilket detaljnivå du ønsker elevene skal bruke når de skriver ned hva de ulike tingene er. Elevene kan notere ned om en ting forteller noe viktig om personen underveis. De må også se hva som er nytt og hva som er med fra forrige flytterunde. Om de klarer det er det også spennende å se om de klarer å knytte det de pakker ut til året flyttingen foregår.
Etter at alt er pakket ut
Etter at alt er pakket ut skal elevene reflektere over hva de vet om personen(e) i fortellingen? Eleven må begrunne meningene ut fra hva som er pakket ut – eller som er i rommet fra før. Hvilke interesser har personen(e) og hvordan vet de det?
Fra andre flytting kan elevene prøve å beskrive hva som har skjedd med hovedpersonen siden forrige flytting, og hvorfor de mener det.
Spørsmål underveis
Underveis i spillet vil elevene bli utfordret gjennom spillmekanikken, altså hva du har lov til i spillet. Når elevene svarer på disse spørsmålene vil være avhengig av hvilken flytting de nettopp har gjennomført. Dette kan være spørsmål som…
- Tar du hensyn til den andre som bor i leiligheten/huset når du deler den med andre? På hvilken måte? Eller hvilke endringer gjør du?
- Tvinges du noen ganger (av spillet) til å gjøre ting du ikke vil? Nevn noen eksempler på dette – og hva tenker du om det.
- Spillet “mener” en del om hvor du har lov til å plassere tingene. Hva tenker du om det?
…men listen trenger ikke være utfyllende!
Etter spilling
Etter spilling er det naturlig å gjennomføre en klassediskusjon om det elevene eller gruppene har tenkt rundt alt de har opplevd i flytteprosessen. Hvor omfattende denne delen er må du vurdere opp mot om det var samtaler og diskusjoner etter hver utpakking.
Et viktig spørsmål til elevene etter spilling kan være hvordan de som har laget spillet, eller spillet selv, forteller deg fortellingen om hovedpersonen.
Om elevene har tatt bilder fra eget rom kan den enkelte selv reflektere over hva andre ville tenkt om hvem de var ut fra hva de har på rommet sitt. Dette øver opp elevens evne til å ta andres perspektiv på noe de kjenner godt om seg selv.
Dette trenger du
“Unpacking” er tilgjengelig til Windows, macOS og Linux via Steam, Xbox og Switch, og koster rundt kr 145.
Det er også mulig å kjøpe en DRM-fri utgave på GOG til Windows, macOS og Linux/Chromebook. Denne utgaven kan du legge over på en minnepinne, slik at du kan spille “Unpacking” rett fra en minnepinne uten å installere spillet på maskinen. Du kan også bruke denne utgaven i en linux-sesjon på Chromebooker.
Tips, idéer og forslag
Hvilken hårfarge har hovedpersonen?
Martin Bergesen har skrevet en flott essay i Kontekst om spillet og utviklingen av det.
Spillpedagognivå – Middels
Teknisk middels – Spillet må kjøpes, lastes ned og installeres. Det fungerer greit på en vanlig datamaskin.
Didaktisk middels – Koblingen mellom spillet og mål i læreplanen går via refleksjoner rundt innhold og opplever i spillet. Læreren må ha selv ha reflekter over dette og hjelpe elevene med å holde dette fokuset under spillingen, samtidig som en er åpen for andre opplevelser underveis.
Spillmekanisk enkelt – Spillet er lett tilgjengelig og det er enkelt å finne ut hvordan du spiller det. Bare be elevene klikke i vei, så finner alle raskt ut hvordan det virker.