«Journey» – Heltens reise

En stjerne faller til jorden et sted midt i ørkenen, og opp reiser det seg en liten kuttekledd skikkelse. Du går opp en liten bakketopp og i det fjerne skuer du et enormt fjell, samtidig som musikken sveller opp og spillets eneste tekst vises over fjellet – «Journey» – før musikken trekker seg tilbake og teksten forsvinner. Da er det bare deg og reisen igjen. Du og den lille skikkelsen skal ut på en reise med et tydelig mål, men uten at du vet hvorfor du skal dit. Det er en fortelling fortalt uten tekst eller ord, men gjennom musikk, lyd, farger, bevegelse, visuelle metaforer og symboler. I løpet av to timer spiller du deg gjennom et følelsesregister ingen andre kulturuttrykk kan overgå. Det er store ord, men «Journey» er et av de beste spillene som noen gang er laget.

«Wait! Life is Beautiful!» – Selvmord som utgangspunkt for et dataspill

Et dataspill om selvmord?! Kan det overhode fungere på en meningsfull måte? Her er nok tilbakemeldingene mange og delte, men «Wait! Life is Beautiful!» gjør en hederlig innsats. Spillet er noe så utfordrende som en interaktiv psykologisk thriller om selvmord, med en god porsjon sort humor. Det er en fortelling om et tomrom i sjelen, og om å lette etter og å miste meningen med livet i et forsøk på å redde seg selv og andre. Hvem skal kunne mene noe om ett liv er bedre enn et annet? For alle liv er vakre… er de ikke? Men kan en interaktiv rammefortelling, sort humor (som er morsom!) og litt ufarliggjøring ved påminnelser om at dette er fiksjon virkelig si noe viktig om temaet selvmord, eller blir det spillet selv og det som det forsøker å gjøre som blir det viktige å snakke om?

«Orwell: Keeping an Eye on You» – Storebror ser deg…

…men kanskje storebror ikke er så stor likevel, fordi du er storebror. Du må grave i innbyggernes digitale liv for å finne de ansvarlige for en rekke terrorangrep. Nettsider, blogger, chatter, SMSer, mobiltelefonsamtaler og private dokumenter på PCen gjøres tilgjengelig for deg. Men pass på – informasjonen du gir videre vil ha konsekvenser… også for deg.

«If Found…» – Om å høre til

«If Found…» er et spill om å lete etter hvor du hører til. Den 31. desember 1993 ødelegger Kasio dagboken sin i de smuldrende ruinene av et herskapshus på Achill Island i Irland. Alt leder til denne kvelden når et sort hull vil ødelegge hele verden. Hvor kom det fra? Finnes det en måte å stoppe det på? Spillet forteller historien om når Kasio kommer hjem fra universitetet i Dublin, konflikten med familien hennes, vennene hun får og utfordringene hun må gjennom. Ellers inneholder spillet pinlige forelskelser, planeten Jupiter, mye kyssing, en punkekonsert, forvirring, lykke, en søt hund og et innbrudd.

Dataspill som sanselige opplevelser og estetiske uttrykk

Kan dataspill være gode opplevelser for elevene? Har disse opplevelsene en verdi i seg selv? Kan de brukes som et didaktisk grep i undervisningen? Og hvilke spill snakker vi egentlig om? Alt dette og mer til får du svar på i dette 20-minutters foredraget.

«Among Us» – Å snike seg til bedre argumenterende tekster

I «Among Us» må elevene sette frem påstander, lytte til motargumenter og nå en konklusjon – egenskaper de også trenger når de skal skrive eller fordype seg i en argumenterende tekst. Få en snikinnføring i hvordan du kan bruke spillet praktisk i ditt klasserom – og det fungerer godt både i fysiske klasserom eller når elevene sitter på hjemmeskole.

«Florence» – En fortelling om kjærlighet opplevd gjennom 20 minispill

Eller minispill som narrative forsterkere. Florence Yeoh er 25 år og hun føler at livet har gått i stå. Det er en uendelig repetisjon av arbeid, søvn og alt for mye tid på sosiale medier. En dag møter hun cellisten Krish som forandrer hele hennes syn på verden. Opplev hvert steg av Florence og Krish sitt forhold gjennom en rekke minispill – fra flørting til krangling, til det å hjelpe hverandre og å vokse fra hverandre.

«Shady Part of Me» – Jeg og meg leter etter utgangen

“There once was a girl who was trapped in dark
With naught but her shadow for company.
A journey to escape she did embark
and her shadow followed distrustfully.”

Bortsett fra at «Shady Part of Me» er et kunstverk som må oppleves, så viser det også hvordan et narrativ kan gjennomsyre absolutt alle elementer i et dataspill. Kan det i tillegg si noe om hva strukturell dissosiasjon er og hvordan det behandles?