Print Friendly, PDF & Email

Undervisningsforslaget er lisensiert med Creative Commons BY-NC-SA og tar utgangspunkt i et opplegg av Halvor Thengs.

I de fleste spill er “level up” en kjent frase. Man “levler opp”, blir flinkere og får bedre våpen, egenskaper eller powerups som hjelper deg å spille spillet. Men hva om man snur om på det? Hva om man “levler ned“, i den forstand at spillet blir vanskeligere å spille fordi du får færre egenskaper? “It Goes On” er et slikt spill.

Om spillet

Utvikleren, Alex Carey, ønsket å utforske begrepet “umyndiggjøring” og prøvde å oversette det til spillmekanikk – og han endte opp med spillet “It Goes On”. Målet med spillet er å få den oransje kuben bort til den sorte kuben. Når spillet begynner kan du bevege deg fritt til sidene og du kan hoppe. Du kan også snu rundt på hele spillbrettet om det er områder du ikke kan bevege deg til. Du får spille gjennom “hele” spillet en runde med på denne måten, men neste runde tar spillet fra deg en bevegelsesmulighet – og så neste runde enda en – og til slutt kan du bare rotere spillbrettet i én retning.

Spillet er enkelt å lære seg, men blir vanskeligere og vanskeligere for hver runde – og den siste runden er krevende. Spillet har en engelsk fortellerstemme som har en viktig rolle for å forstå spillet helt, men det er strengt tatt ikke nødvendig for å oppleve poenget med spillet. Derfor kan spillet passe fra 5. trinn og oppover, selv om eldre elever vil kunne forstå mer av narrativet i spillet (fremmedord valgt med vilje).

Undervisningsmål

Et av målene med “It Goes On” er å få elevene til å oppleve (og så reflektere over) hvordan det er å få mulighetene begrenset, prøve å overvinne det og samtidig ikke få annerkjennelse for det.

Det er kompetansemål i kroppsøving som kan være et fint utgangspunkt for “It Goes On”:

  • 7. trinn – forstå ulikskapar mellom seg sjølv og andre og delta i bevegelsesaktivitetar som kan vere tilpassa ikkje berre eigne føresetnader, men òg andre sine
  • 10. trinn – anerkjenne ulikskap mellom seg sjølv og andre i bevegelsesaktivitetar og inkludere alle, uavhengig av føresetnader

I det tverrfaglige temaet “Demokrati og medborgerskap” i KRLE og samfunnsfag er det også kompetansemål som kan rammes inn av dette spillet.

Og det er også kompetansemål i for eksempel Helse- og oppvekstfag Vg1 som passer godt med dette spillet:

  • planleggje, gjennomføre og vurdere aktivitetar som bidreg til meistring, utvikling og god helse
  • vise korleis brukarmedverknad kan gjennomførast i helse- og oppvekstsektoren

Slik kan du gjøre det

En sentral del av opplevelsen i “It Goes On” er frustrasjonen ved å ikke mestre tilsynelatende enkle operasjoner. Derfor er det i utgangspunktet lurt å la elevene spille individuelt, slik at de får kjenne den manglende mestringsfølelsen hver for seg. Det er også et alternativ å la elevene spille i mindre grupper, og la dem reflektere over tematikk og budskap sammen.

“It Goes On” er et spill som kan overføres til en samtale om universell utforming, om samfunnet som på mange områder ikke er tilrettelagt for de av oss med nedsatt funksjonsevne, og ikke minst om umyndiggjøring. Dette siste temaet henger sammen med fortellerstemmen i spillet, som går fra å være en tilsynelatende støttende medspiller til å forvente at du som “hovedperson” i spillet spiller rollen som umyndiggjort, i tråd med samfunnets forventninger til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Her er det, med andre ord, mye å ta tak i, og det fine med “It Goes On” er altså at man kjenner på kroppen den frustrasjonen som følger med det å ikke være i stand til å gjøre det alle andre klarer.

I klasserommet bør elevene få rundt 30 minutter til å spille gjennom spillet. Du som lærer bør også ha spilt gjennom det på forhånd. Det krever lite til ingen spillerfaring å mestre kontrolloppsettet, men vær oppmerksom på frustrasjonen som følger med. Deretter kan man diskutere tematikken og budskapet i spillet i plenum, eventuelt i mindre grupper, før man tar spillet ut i virkeligheten, for eksempel i et opplegg om universell utforming.

En spesiell ting ved spillet er som nevnt fortellerstemmen. La elevene merke til at etter hvert som du blir bedre og bedre til å løse oppgavene, så blir fortellerstemmer mer og mer negativ og nedbrytende? De elevene som la merke til dette kan gjerne reflektere over hvorfor spillet er laget slik. Hva vil spillutvikleren fortelle gjennom å gjøre et slik grep i spillet? Hva gjorde det med spillopplevelsen?

Det er enkelt å si at spillet forteller en fortelling gjennom det fortellerstemmen sier og de utfordringene spillet gir. Kan elevene lage eller konstruere denne fortellingen ut fra det de vet fra spillet?

Dette trenger du

“It Goes On” er et nettleserspill og du trenger ikke noe mer enn maskin en nettleser fra https://rollingcarey.itch.io/it-goes-on. Det lille kvadratet i spillet styres med WASD-tastene, og spillbrettet kan snus med venstre og høyre piltast. Du må spille med lyd.

Dette kan være nytt for elever som ikke er vant til å spille spill på denne måten, men de fleste vil få til mye nok innen rimelig tid til at de får med seg poenget i spillet / fortellingen.

Tips, idéer og forslag

“It Goes On” handler i utgangspunktet om å flytte et lite kvadrat fra ett hjørne på brettet til et annet kvadrat i den andre enden. Samtidig handler det om så uendelig mye mer. La gjerne elevene oppdage tematikken selv, f.eks. ved å bruke spillet som en introduksjon til et tema du ikke avslører før elevene selv ser det gjennom “It Goes On”. Dette fungerer som regel godt om du har en klasse som er vant til at du som lærer av og til gir dem litt “hårete” oppgaver som de skal løse eller tolke.

Et annet forslag er å la elevene bruke spillet som utgangspunkt for å se på hvordan skolebygningen er utformet med tanke på elever og ansatte med nedsatt funksjonsevne. Hold presentasjoner, eller lag rapporter som sendes til elevrådet og/eller rektor. Utvid gjerne prosjektet til deler av lokalsamfunnet, og send rapporten til ordfører.

Spillpedagognivå – Enkelt
Teknisk enkelt – Dette er et nettleserspill som virker på alle enheter som har et tastatur, så nettbrett og mobiltelefoner kan ikke spille det.
Didaktisk middels – Koblingen mellom spillet og mål i læreplanen går via refleksjoner rundt innhold og opplever i spillet. Læreren må ha selv ha reflekter over dette og hjelpe elevene med å holde dette fokuset under spillingen, samtidig som en er åpen for andre opplevelser underveis. Spillet kan virke fjernt i forhold til virkeligheten, men elever blir forbausende engasjert (ofte i form av irritasjon) og dette må læreren koble sammen med innholdet i undervisningen (og spillet).
Spillmekanisk enkelt – Spillet styres med piltaster og mellomrom. Spillmekanikken tar litt tid å vende seg til, spesielt dette med å rotere rommet og når du mister muligheter.