«GRIS» – Dataspill, sorg og kunst og håndverk i vakkert samspill

Frasen «dataspill er kunst» nevnes med jevne mellomrom i diskusjoner om dataspill, og «GRIS» er et godt eksempel på hva det kan være. «GRIS» er ikke bare et dataspill. Det er bokstavelig talt et kunstverk. Det er et vakkert akvarellmaleri du har det privilegiet å kunne spille med. At det også er et kunstverk om en reise gjennom sorg gjør det ikke mindre spennende. «GRIS» er fortellingen om en jente som som gjennom ulike stadier av sorg, og som bringer farger tilbake i livet. Dette er et perfekt spill for elever i faget kunst og håndverk eller kunstfag generelt.

«Kind Words» – Å skrive vennlige ord til andre…

…og å skrive noe om hva en selv er bekymret for. Det kanskje å tøye det noe å si at «Kind Words» er et skrivespill, men det er i høyeste grad et sted hvor du må velge noe, gjøre det og oppleve konsekvensene av det. Det er også sjelden å finne et spill som så sterkt oppfordrer deg til å være positiv og å bokstavelig talt hjelpe andre.

«Overboard!» – Kunsten å lyve (aka Livsmestring – The Shady Edition)

Juli 1935 blir et mord begått om bord på båten SS Hook. Det er bare ett problem – det var du som gjorde det! Klarer du å lure deg unna drapet før båten legger til kai i New York om åtte timer? Denne snedige vrien på et klassisk mordmysterium gjør «Overboard!» til en annerledes og spennende spillrunde, hvor du må bruke kløkt og innsikt – men for å unngå at de andre på båten avslører deg. Her kan elevene jobbe med en annerledes tekst, og hva løgner gjør med miljøet rundt oss.

«flOw» – Et spill om spill og læringsteori

Hva gjør et spill kjekt å spille? Når klarer spillet å ta spilleren med over i flytsonen – og hvordan får det dette til? Møt «flOw» – en del av en masteroppgave om flytsonen i dataspill – som nettopp er akkurat det: Et enkelt spill om å spise seg oppover i næringskjeden, men som rommer et utall av ulike måter å spille det på og som gir spilleren muligheten til å være i sin egen flytsone til enhver tid. Og så kan det også si noe om naturfag og evolusjon.

«Journey» – Heltens reise

En stjerne faller til jorden et sted midt i ørkenen, og opp reiser det seg en liten kuttekledd skikkelse. Du går opp en liten bakketopp og i det fjerne skuer du et enormt fjell, samtidig som musikken sveller opp og spillets eneste tekst vises over fjellet – «Journey» – før musikken trekker seg tilbake og teksten forsvinner. Da er det bare deg og reisen igjen. Du og den lille skikkelsen skal ut på en reise med et tydelig mål, men uten at du vet hvorfor du skal dit. Det er en fortelling fortalt uten tekst eller ord, men gjennom musikk, lyd, farger, bevegelse, visuelle metaforer og symboler. I løpet av to timer spiller du deg gjennom et følelsesregister ingen andre kulturuttrykk kan overgå. Det er store ord, men «Journey» er et av de beste spillene som noen gang er laget.

«Mini Metro» – Å planlegge T-baner er både morsomt og komplisert

Du trenger ikke tunge og kompliserte spill som «SimCity», «Cities: Skyline» eller «Transport Tycoon» for å lære hvordan du utformer gode kollektivsystemer i en by. Det holder med «Mini Metro» – et enkelt, morsomt og vanedannende spill, som fungerer på alle plattformer, og i nettleser. Det du trenger å lære deg for å lykkes i spillet er tilfeldigvis også det byplanleggere trenger å forstå om kollektivsystemer (men ofte ikke gjør!).

«Wait! Life is Beautiful!» – Selvmord som utgangspunkt for et dataspill

Et dataspill om selvmord?! Kan det overhode fungere på en meningsfull måte? Her er nok tilbakemeldingene mange og delte, men «Wait! Life is Beautiful!» gjør en hederlig innsats. Spillet er noe så utfordrende som en interaktiv psykologisk thriller om selvmord, med en god porsjon sort humor. Det er en fortelling om et tomrom i sjelen, og om å lette etter og å miste meningen med livet i et forsøk på å redde seg selv og andre. Hvem skal kunne mene noe om ett liv er bedre enn et annet? For alle liv er vakre… er de ikke? Men kan en interaktiv rammefortelling, sort humor (som er morsom!) og litt ufarliggjøring ved påminnelser om at dette er fiksjon virkelig si noe viktig om temaet selvmord, eller blir det spillet selv og det som det forsøker å gjøre som blir det viktige å snakke om?

«Sunlight» – Fra flammen til lyset det stråler ut

«Welcome. Are you sitting comfortably? Are you focused, and not thinking about whatever’s bothering you these days? I’m not here to test you, please relax. Let your thought come and go, and listen as they fade away in the distance. For better or for worse, this is where your life has brought you. Looking at a screen. Listening to me.» Slik begynner en underlig spillnovelle – hvor du reiser inn i en ukjent skog, veiledet av de viskende trærne.