Print Friendly, PDF & Email

Undervisningsforslaget er skrevet av Odin Nøsen og delt med Creative Commons BY-NC-SA.

“There once was a girl who was trapped in dark
With naught but her shadow for company.
A journey to escape she did embark
and her shadow followed distrustfully.”

Bortsett fra at “Shady Part of Me” er et kunstverk som må oppleves, så viser det også hvordan et narrativ kan gjennomsyre absolutt alle elementer i et dataspill. Kan det i tillegg si noe om hva strukturell dissosiasjon er og hvordan det behandles?

Om spillet

“Shady Part of Me” er et plattformspill hvor du skal løse en rekke gåter, men så er det også så mye mer enn det. Spillet hører til den eksklusive gruppen av spill hvor grafikk, lyd, musikk, fortelling, spillmekanikk og handling går opp i en større enhet og blir noe mer enn et spill. Det blir et kunstverk.

I begynnelsen av spillet møter du skyggen. Du blir kjent med hvordan du styrer karakteren i spillet og du blir tidlig presentert med at det er noe som plager henne. Etter en liten runde som skyggen møter du jenten. Hun er en liten jente som er intenst redd for lys og vil bare være i skyggen. I stedet for ulike monstre eller ytre fiender er det lyset som er hennes fiende. Annet enn at de andre kan se henne får vi ikke vite mer om hvorfor hun er så redd for lyset. Så hun må gå i skyggene, og lamper og dagslys blir hindringer hun må forsere. Havner hun i lyset fryser hun (og spillet) fast og du er nødt til å spole spillet tilbake til før hun havnet i lyset.

Det går ikke lang tid før jenten og skyggen møter hverandre. Skyggen er helt uavhengig av hvordan jenten beveger seg. Siden hun er en skygge er hun det motsatte av den lille jenten. Skyggen kan bare bevege seg i lys og mørke vil drepe henne. Siden hun er en skygge kan hun bare bevege seg i to dimensjoner på veggen (stort sett), mens jenten beveger seg rundt i et tre-dimensjonalt miljø.

Det geniale i “Shady Part of Me” er samspillet mellom jentens 3D-verden og skyggens 2D-verden. Skyggens verden er fullstendig styrt av mørke og lys projisert fra jentens verden, så verdenene er uløselig knyttet sammen når de sammen legger ut på en ferd for å finne utgangen fra det huset de ser ut til å være stengt inne i.

På toppen av dette er dette samtidig en fortelling om jenten og skyggen, verdenen de lever i og hva de forsøker å få til. Det er denne delen av spillet undervisningsforslaget er bygget på (men den er også uløselig knyttet til hvordan spillet og spillmekanikken er utformet).

Spillet tar 3-4 timer å spille gjennom, men det er delt opp i korte runder (og lagrer ofte). Det er også mulig å begrense spillingen til rundt en klokketime og arbeid med spillet i etterkant.

Tematikken i spillet passer best for eldre elever, så selv om spillet har en aldersanbefaling på PEGI 7 er dette undervisningsforslaget tenkt for elever øvre del på ungdomstrinnet og oppover.

Trailer til Shady Part of Me
Gjennomspilling av Shady Part of Me

Undervisningsmål

I ren entusiasme overfor dette spiller har jeg tre ulike undervisningsforslag/-mål – et enkelt, et litt uvant og et mer svulstig hvor spillpedagogen får gå bananas.

Det enkle
I fellesfagene norsk og engelsk er det også mulig å bruke “Shady Part of Me” som en spillnovelle hvor målet er å arbeide med spillet som om det var en tekst. Spillet er også tekstet på en rekke andre språk og har også lydspor på fransk, tysk, spansk og kinesisk.

Og ziden zpillet er laget i Frankrike er ze zom en franzk film hvor ze ikke alltid er mulig å zi nøyaktig hva zom foregår. Men ze gjør ze bare enda mer zpennende! Fra spøk til revolver – fransklærere melder at dette spillet har flere språklige nyanser å by på i fransk språkdrakt enn i den engelske.

Det uvante
Det uvante opplegget tar samme utgangspunkt som det enkle med at spillet forståes som en spillnovelle, men her utfordres elevene til å lete etter narrative elementer i spill hvor de vanligvis ikke kommer på at de kan lete etter dem. Her blir spillet mer enn en “spillnovelle”, fordi det nå bare er dataspill som medium som kan formidle narrativer på denne måten.

Boken "The Haunted Self" av van der Hart.

Det svulstige
Nå er det ingen som påstår at “Shady Part of Me” er direkte knyttet til bestemte psykiske lidelser, men fortellingen som fortelles minner unektelig om strukturell dissosiasjon (eller kompleks PTSD). Det sies aldri noe direkte i spillet om hva som i så tilfelle er grunnen til at protagonisten i spillet har dette. Du bør lese artikkelen “Traumer og dissosiasjon” av RVTS Sør hvis du har lyst til å lese deg opp på temaet for å få et blikk inn i hva det dreier seg om. Artikkelen er en god forenkling av boken “The Haunted Self“.

Undervisningsmålet er å bruke spillet som en utvidet spillnovelle med et blikk inn i hvordan det kan være å ha opplevd et traume som gir deg strukturell dissosiasjon (eller kompleks PTSD). Dette er voksent tema, men det er presentert på en tilgjengelig måte i spillet. Det kan være et utgangspunkt for meningsfulle opplevelser som utgangspunkt for samtaler i fag som KRLE/RE, samfunnsfag og psykologi. Poenget her er ikke å at du som spiller selv opplever hvordan det er å ha traumer eller strukturell dissosiasjon, men spillet kan gi en (til tider poetisk) innsikt i hva dette gjør med hvordan en person oppfatter verden.

I videregående skole er det flere linjer og fag som kan bruke spillet, for eksempel psykologi Vg1/Vg2 og helsearbeiderfag. Under det tverrfaglige temaet “Demokrati og medborgerskap” er det også en rekke fag som berører tematikken i fortellingen i spillet (og da under overskriften medborgerskap), men det er kanskje KRLE som på ungdomstrinnet og religion og etikk på videregående skole som har de kompetansemålene som er mest aktuelle (men ikke se vekk fra at samfunnsfag også kan være aktuelt).

Et skjermbilde fra spillet.

Slik kan du gjøre det

Før spilling

“Shady Part of Me” fungerer godt som helklassespilling. Da er det lettere for elevene å holde fokus på fortellingen enn å hele tiden løse gåtene spillerne blir presentert for. Du kan velge om én elev spiller hele tiden, med hjelp fra resten av klassen, eller om du lar hele klassen eller en gruppe elever bytte på å spille. De kan bytte annenhver “runde”, altså annenhver gang karakterene stopper opp i “målsirklene” for å komme videre i spillet.

Spillet er langt (men ikke kjedelig!), så det tar mellom 3-4 timer å spille gjennom spillet. Undervisningsforslaget skisserer et noe kortere opplegg hvor du kan bruke prologen og første akt i spillet, og så får du noen forslag til hva du og elevene kan jobbe med i etterkant. Det er selvfølgelig ingenting i veien for å dele opp spillingen i flere økter om du ønsker at elevene skal spille gjennom hele spillet.

Det enkle og det uvante
Det er ikke nødvendig å gjøre noe spesielt i forkant av spillingen ut over det å forberede elevene på at de skal jobbe med en “tekst” presentert gjennom et dataspill.

Det svulstige
Hvis elevene skal jobbe med problemstillinger rundt psykisk helse og/eller strukturell dissosiasjon kan du sammen med elevene jobbe med dokumentet fra RTVS Sør, eller du kan lage en kort presentasjon med dokumentet som utgangspunkt.

Under spilling

Ta utgangspunkt i at klassen spiller fra begynnelsen av spillet med prologen og hele første akt. Det tar omtrent en klokketime, og ikke bry dere om origamifuglene underveis. Origamifulgene er bare ekstra vanskelige oppgaver underveis og betyr ingenting for selve fortellingen.

Mens én elev spiller må resten av klassen følge nøye med på dialogene og visuelle detaljer i spillet. Det kan være alt fra tekst på skjermen, landskapet karakterene befinner seg i, det som skjer i bakgrunnen, andre karakterer i spillet og hva de gjør og sikkert en rekke andre ting også. Den som spiller må derfor av og til ta seg en stopp slik at klassen (og spilleren selv) kan få sett og lest alt som er på skjermen.

Spillet er så åpent for tolkninger at dette undervisningsforslaget i praksis er min opplevelse av spillet – og slett ingen fasit! Om du eller elevene dine oppdager andre nøkler for å forstå narrativet i spillet, så må det gjerne deles med Spillpedagogbanken. Magefølelsen tilsier at her er det mer som kan oppdages.

Arbeidsark til spillet.
“Shady Part of Me” – Arbeidsark

Mens elevene observerer alle detaljene i spiller kan de for eksempel bruke et støtteark underveis som utfordrer dem til å beskrive landskapet og karakterene i de ulike delene av spillet.

“Shady Part of Me” egner seg svært godt til spørsmål som begynner med ordet “Hvorfor…”, fordi disse både stimulerer til og krever involvering fra eleven sin side. Be elevene om å stille spørsmål til det de ser og det som skjer i spillet. For å involvere alle, kan du for eksempel lage et delt dokument (f.eks. i Google Workspace eller Microsoft365) hvor du ber elevene skrive spørsmålene sine. Erfaringsmessig når du ganske dypt i en analyse når elevene selv får anledning til å stille spørsmål de sitter inne med, og deretter diskutere dem i plenum. Det gjør og at de må holde fokus på narrativet i dette spillet og ikke bare gåtene som må løses (selv om de også er en del av narrativet!).

Det enkle – Elevene skal her fokusere på fortellingen som blir fortalt og prøve å få med seg så mye som mulig, men uten at det er en spesiell “ekstra” oppgave de skal lete etter. Det blir som å lese en tekst uten særlig kontekst for å så lete etter denne i etterkant.

Det uvante – Elevene skal her i tillegg til fortellingen fokusere ekstra hvilke virkemidler spillet bruker for å fortelle den. Her gjelder det å være åpen for alle detaljer i selve spillet – grafisk utforming, lyd, musikk, spillmekanikk, reglene for spillet osv. Ta gjerne en kikk i forslag til spørsmål lenger nede for å få noen tips om hva de bør/kan se etter.

Det svulstige – I denne varianten skal elevene spesifikt lete etter elementer i narrativet som kan knyttes til strukturell dissosiasjon og behandlingen av denne, gjennom å tolke elementene både “Det enkle” og “Det uvante” bruker i sitt arbeid.

Skjermbilde fra spillet.

Etter spilling

Etter gjennomspilling (eller til der du velger å stoppe) kan elevene begynne å drøfte spørsmålene de selv har skrevet underveis eller bli utfordret av deg på ting du har plukket opp. Eller du kan jukse litt med denne listen over forslag til ting elevene kan jobbe med eller tenke på. Listen er langt fra utfyllende…

Det enkle
  • Et spørsmål som kan stilles flere ganger underveis i spillet: Hvem er den egentlige karakteren i spillet? Er det den lille jenten eller den voksne skyggen? Og hvorfor mener du det?
  • Kan du beskrive hvem den jenten er og hvordan hun har det – og det samme for skyggen?
  • Kan du beskrive landskapene jenten og skyggen beveger seg i? Hva representerer alle de ulike landskapene? Er det indre eller faktiske ytre landskap (eller en blanding)?
  • I begynnelsen tror skyggen at alt er hennes feil og hun stiller alltid spørsmål. Jenten er alltid optimistisk. Dette snur rundt på seg senere i spillet. Hva er tematikken her?
  • Fortellingen fortelles gjennom det karakterene sier, tanketekst som står skrevet på ulike flater i spillet, ulike dialoger som blir spilt av og selve miljøet de vandrer rundt i. Det er av og til diskrepans mellom det som blir sagt og det som står skrevet som tanketekst. Det er spesielt skyggen som hører noe annet enn det som blir sagt. Legg merke til når, hvor og hva det gjelder. Hva forteller dette om utfordringene skyggen/jenten har?
  • Hvilken utgang er de på vei mot? Er de på vei mot den samme utgangen? (Viktig oppgave i den franske utgaven av spillet.)
  • Hvem er alle de andre figurene de treffer på veien i spillet?
  • Hvem er stemmen som kommer litt ute i spillet (mot slutten av akt 1) og som snakker til jenten og skyggen?
  • Hvordan tolker skyggen og jenten det stemmen sier? Hvorfor er stemmen noen ganger bare hvit støy?
Det uvante
  • Det er en funksjon i spillet som gjør at du kan spole tilbake det som har skjedd. Det blir forklart i prologen hva du kan bruke denne funksjonen til (innledningen til skyggen). Hvilken rolle kan denne funksjonen ha i fortellingen?
  • Legg merke til at spillmekanikken tillater at skyggen kan hoppe over utfordringer, mens jenten må gå rundt hindringene i den “ekte” fysiske verdenen. Avspeiler denne spillmekanikken det fortellingen i spillet handler om?
  • Skyggen og jenten “dør” på ulike måter i spillet (slik at spillet stopper opp). Kan måten de “dør” på si noe om innholdet i fortellingen?
  • Karakterene har bokstavelig talt ulike perspektiver på det som skjer i bakgrunnen i spillet og hva de oppfatter av det stemmen som snakker til dem sier. Jenten ser mer detaljer og tekst, og gjør en annen tolkning enn skyggen (eller er det du som gjør det siden det er du som kan se andre deler når du spiller de ulike karakterene?). Dette uttrykkes også i tanketekstene som blir igjen på veggen i en rekke tilfeller. Hva forteller dette om hvordan skyggen og jenten ser på verden?
  • Skyggen kan senere i spillet snu på perspektivet og endre på hvilken retning som skal være nedover, og på denne måten utnytte skyggelandskapet i enda større grad. Helt mot slutten av spillet kan skyggen også tre inn i figurer i den virkelige verden og dermed skifte mellom bevegelsesdimensjonene i større grad. Hvordan kan du tolke denne utviklingen i spillet i forhold til utviklingen av karakteren?
  • Musikken skifter stemning/lydbilde alt etter hvem du spiller som. Kan du si noe om forskjellen mellom disse og hvorfor du tror det er slik? Hva kan dette fortelle oss om karakterene i spillet?
Det svulstige
  • Spillet er delt inn i akter og i sesjoner (eller behandlinger?) – og de har alle navn. Kan du finne sammenhengen mellom navnet på sesjonen og det som skjer i spillet? Er dette terapitimer og er stemmen psykologen som prøver å nå inn?
  • Hvis vi tar for gitt at spillet forteller om en behandling av en strukturell dissosiasjon, hvordan vises dette i spillet? Hvem av karakterene er ANP (Apparently Normal Personality) og hvem er EP (Emotional Personality)? Og hvorfor? Hvordan foregår behandlingen?
  • Er det mulig at utgangspunktet for dette undervisningsforslaget er helt feil? Er utgangspunktet for spillet noe annet enn PTSD? Autisme? Angst? Depresjon?
  • Skillet mellom ANP og EP i er praksis en glidende skala og flere kan ha EP-liknende deler i sin egen person. Elevene kan reflektere over egne opplevelser hvor de merker at en mer emosjonsstyrt del av dem selv blir mer fremtredende enn den “vanlige” personen de pleiere å være. Å stå foran publikum, gå til tannlegen, gå ned i mørk kjeller, gå inn i et lite rom er situasjoner som kan hos flere frembringe EP-liknende deler av ens egen person. Hvilke slike sider er du selv klar over at du har og kan denne egeninnsikten hjelpe deg med å få forstå andre som også har slike deler, men som er helt koblet fra ANP-delen av personen? Men – dette er en oppgave som kan være skummel å slippe løs i en klasse du ikke kjenner godt eller har gode relasjoner til. Du vet aldri helt hva som kan dukke opp.
Skjermbilde fra spillet.

Dette trenger du

I utgangspunktet trenger du én utgave av spillet og en storskjerm å spille det på. Spillet er tilgjengelig til Windows, PlayStation, Xbox og Switch, og det koster rundt kr 160. Windows-utgaven bør også spilles med kontroller.

Det skader heller ikke om du har et par gode høyttalere som yter musikken i spillet det den fortjener. Det er langt mellom spill som har denne typen musikk. Fransk spill vet du!

Tips, idéer og forslag

Det er viktig at du selv spiller deg gjennom prologen og hele første akt eller at du i det minste ser den delen av gjennomspillingen nederst på siden her. Du bør ha sett hvordan de ulike delene av narrativet blir presentert i spillet, slik at det ikke kommer overraskende på deg i klasserommet.

Det er flere spill som bruker det spillmekaniske grepet at du kan spole tilbake spillingen slik at du kan prøve ting om igjen. I “Shady Part of Me” er dette praktisk, men ikke brukt på en spesiell måte i forhold til fortellingen i spillet. Hvis du er på jakt etter spill hvor selve “angringen” er en sentral del av hensikten med spillet, kan du ta en kikk på “Patrick’s Parabox” og “Braid“.

Musikk og scener fra spillet

Spillpedagognivå – Middels
Teknisk middels – Spillet må kjøpes, lastes ned og installeres. Det krever en spillmaskin for å fungere godt.
Didaktisk komplisert – Koblingen mellom spillet og mål i læreplanen går via refleksjoner rundt innhold og opplever i spillet, men det er et komplisert tema og avstanden fra spill til innhold kan være stor. Læreren må ha selv ha reflekter over dette og hjelpe elevene med å holde dette fokuset under spillingen, samtidig som en er åpen for andre opplevelser underveis.
Spillmekanisk middels – Spillet er nokså vanlig plattformspill, men det har en del oppgaver som er nytenkende og kan oppleves krevende.