Print Friendly, PDF & Email

Undervisningsforslaget er skrevet av Odin Nøsen og delt med Creative Commons BY-NC-SA.

Den ene eleven er stengt inne i et virtuelt rom sammen med en tikkende bombe. Den andre eleven har manualen “Hvordan desarmere bomber”. Men det er et problem – eleven med manualen kan ikke se bomben og eleven med bomben kan ikke se i manualen. De må finne ut av det ved å snakke sammen og det faderlig fort!

Om spillet

“Keep Talking and Nobody Explodes” er et spill for festlige anledninger. Om de ikke er det, så blir de det. Det kan godt være flere spillere med i et spill, men det er bare én av dem som har bomben. De andre spillerne har manualen, men kan ikke se bomben. Bomben består av en rekke moduler som må løses modul for modul før bomben desarmeres. Det begynnere enkelt og så blir bombene mer avanserte, og får flere moduler som må løses før klokken har telt ned.

Manualen finnes på en rekke språk, inkludert norsk, så her er det bare å finne den manualen som passer anledningen best.

Spillet inneholder ikke noe vold eller andre problematiske temaer, selv om utgangspunktet er en bombe. Det er alltid noen vil spørre om det er passende å spille et spill som handler om bomber, men så langt har ingen elever meldt fra om at de synes det var noe som plaget dem. Det som begrenser hvor langt ned i alder du kan bruke dette spillet er om de klarer å lese manualen og forstå det som står der. Elever fra 5. trinn og opp klarer seg fint i dette spillet.

Siden spillet handler om bomber som teller ned tar en runde med spillet sjelden mer enn 5 minutter, så et opplegg med dette spillet kan ta alt fra 15 minutter (som ingen vil være fornøyd med) til et par skoletimer.

Trailer til spillet
To ekte bombeeksperter spiller KTANE

Undervisningsmål

Målet med spillet er som navnet tilsier – kommunikasjon. Elevene må kommunisere presist og raskt med hverandre, og finne måter å gjøre det på. Noen moduler i bombene krever også evne til logisk tenking, men det handler mest om å få informasjon om bomben, lese seg til hva en da skal gjøre og kommunisere det til den som har bomben. Dette er ferdigheter som er sentrale i de grunnleggende ferdighetene i overordnet del av læreplanen, og som gjenspeiles i alle fag. Det er nærliggende å trekke spillet inn i de ulike språkfagene, også 2. fremmedspråk, men samtidig kan du også si at spillet fordrer at elevene bruker (og viser) ferdigheter som du finner igjen i alle fag i skolen.

Slik kan du gjøre det

Det finnes mange måter å spille “Keep Talking and Nobody Explodes”. Det er mulig med både helklassespilling og grupper med 2-4 elever. Det er ofte kjekkest med grupper på 3-4 elever, og en første runde med grupper bør ha en liten runde helklassespilling først.

Det er ikke til å stikke under en stol at bombemanualen kan være krevende å lese, men det hindrer ikke at grupper med ikke lesesterke elever også fungerer godt. Det krever ikke nødvendig gode leseevner for å være spilleren med bomben, men du må være flink til å beskrive muntlig det du ser og du må kunne gjøre det ekspertene ber deg om. Så lag gruppene med litt omhu.

Hver gruppe må ha en enhet med spillet (bomben) og det kan være alt fra en mobiltelefon til en VR-hjelm, eller en helt vanlig Windows-maskin. Når hver gruppe har en enhet med spillet på må du dele ut manualen til de andre i gruppen. Alt etter nivå og fag må du instruere elevene til hvordan du vil de skal kommunisere. Skal det foregå på språket i manualen eller har de lov til å blande språk?

Første gang du spiller “Keep Talking and Nobody Explodes” med eleven kan du godt ta den første runden som helklassespilling. Vis bomben på storskjerm og la en av gruppene sitte med ryggen til storskjerm og hver sin manual. La resten av klassen prøve å beskrive bomben for de som har manualene og så utfører du det som gruppen sier at du skal gjøre. I etterkant av den første runden kan du godt vise manualsiden med modulet for symboler til resten av klassen, slik at de ser hvordan manualgjengen hadde det.

Så er det bare å la elevene spille selv i grupper, så lenge som du vil at de skal spille. Det er du som må si stopp. Elevene kommer ikke til å gjøre det!

Det er ikke uvanlig at noen grupper kommer til å slite litt med den første bomben før de kommer inn i spillet. Gi dem vennlig hjelp med å forstå hvordan de må bruke manualen og at de aldri må stoppe å snakke sammen om utfordringen de har. Det er gjennom kommunikasjon at de kan løse oppgaven. Med en gang kommunikasjonen stopper kommer det til å gå galt i spillet.

Etter elevene har spilt noen runder med spillet stopper du aktiviteten og lar dem reflektere over hva som skjer når det ikke går bra i spillet og hva som gjør at det går bra. De kan også reflektere over hvordan kommunikasjonen mellom elevene i gruppen har utviklet seg fra de begynte å spille. Hva er annerledes nå enn i begynnelsen av spillet? Hvilke strategier virker godt for å kommunisere tydeligere og bedre?

Det andre elevene kan arbeide med er hvordan valget av språk betyr for hvordan de kommuniserer. Er det enklere å kommunisere på ett språk eller er det lettere å blande språkene?

En spennende variant som du kan prøve når elevene er godt vant med spillet er å skille bomben og bombeekspertene fysisk. Finn et annet klasserom eller stort grupperom og plasser alle bombene der, mens alle bombeekspertene er igjen i klasserommet. De har lov å kommunisere sammen med det hjelpemiddelet de selv synes fungerer best – mobiltelefon, Meet, Zoom, Teams, SMS, Facebook osv. De må ikke få lov til å gå ut av det rommet de alle er plassert i. De kommer til å spørre om det og det er viktig at de ikke får lov! Observer hva som skjer og snakk med elevene om dette i etterkant.

Et skjermbilde fra spillet av bomben.

Dette trenger du

“Keep Talking and Nobody Explodes” er tilgjengelig på absolutt alle plattformer (og så noen til) for rundt kr 100. Via HumbleBundle er det mulig å kjøpe en DRM-fri utgave til Windows, macOS og Linux, som du da kan legge over på en minnepinne og spille spillet fra den. Du får også en Steam-nøkkel på kjøpet i HumbleBundle.

Du må ha kopiert opp manualen på det språket du ønsker å bruke og ha nok kopier til at hver bombeekspert har hver sin manual. Det er mulig å laste ned manualen på norsk – og en rekke andre språk. Ikke la elevene bruke den digitale utgaven av manualen. Det fungerer ikke!

Tips, idéer og forslag

Halvor Thengs fra Spillpedagogene laget en glimrende beskrivelse av hvordan han har brukt KTANE i fransk i videregående skole. Opplegget hans fungerer også fint på ungdomstrinnet og på en rekke andre språk. Klikk på >-tegnet til venstre for å se teksten av Halvor.

“Personne n’explose” av Halvor Thengs

Hva skjer om man tar et smalt område av et fremmedspråk, øver intensivt på det over flere uker og tester språk og kommunikasjon i andre enden? Mestring skjer. Og ingen eksploderer.

Spillet “Keep Talking and Nobody Explodes” omtales ofte av oss spillpedagoger som intet mindre enn en paradegren for spill i skolen. Det er et spill som handler om å samarbeide for å desarmere en bombe som er armert med ulike moduler spillerne må løse for å unngå at bomben eksploderer. Én av spillerne styrer det som skjer på skjermen, mens en annen sitter vendt bort fra skjermen med en bruksanvisning for hvordan man løser de ulike modulene. Sammen må spillerne kommunisere for å finne ut hvilken ledning man skal klippe over, når man skal slippe knappen eller i hvilken rekkefølge man skal trykke på de ulike symbolene.

Spillet har et utall innganger av pedagogisk art, kan brukes i en rekke fag og på en rekke måter. Keep Talking and Nobody Explodes (KTANE fra nå av) har i seg muligheten for å jobbe med kommunikasjon, misforståelser og språklig økonomi, med semiotikk, logikk og enkle digitale ferdigheter. Det kan også med fordel brukes i språklæring, og jeg har kommet til at det er et ypperlig verktøy for fremmedspråksklasserommet. I opplegget jeg laget for en liten vg2-klasse i fransk 2, bestemte jeg meg for å jobbe intensivt med KTANE over noen uker for å se hvordan elevenes muntlige språklæring utviklet seg. 

Før vi ser på resultatene, kan det være greit å få oversikt over opplegget og verktøyene vi brukte. Innledningsvis jobbet vi med bruksanvisningen til spillet, og identifiserte ut fra den noen spørsmål vi hadde behov for å oversette til fransk, basert på de tre seksjonene som hører til den første bomben i spillet (ledningene, knappen og symbolene). Elevene skrev ned spørsmålssetninger på fransk, og hadde dem i begynnelsen tilgjengelig mens de spilte. For å øve inn relevant ordforråd brukte vi et levende Google-regneark (Google Sheets) med Google Translate-formel lagt inn (se hvordan du gjør det her). Det ga oss muligheten til å legge inn ord og uttrykk etter hvert som elevene spilte, og åpnet også for samtaler om presisjonsnivået i Google Translate (som ikke alltid er like godt). Det å lage et eget, spesialisert ordforråd for KTANE, gjorde oss i stand til å avgrense læringsområdet til det vi hadde behov for (for å unngå å gå i luften).

Skjermbilde av regneark med franske gloser fra KTANE.

Etter hvert som vi spilte oss gjennom økter, fikk elevene stadig bedre kontroll på spørsmål/svar-sekvensene. Det førte til at det oppstod et problem med tanke på vurdering av kommunikasjon og språk – Elevene ble for flinke i spillet. KTANE handler om effektiv kommunikasjon, og jo flinkere man blir i å samhandle med partneren sin, desto færre ord er nødvendige for å formidle den nødvendige informasjonen til den andre. Min jobb som lærer ble da å holde igjen noe, slik at elevene ble tvunget til å spørre og svare hverandre i hele setninger. Dokumentet med spørsmålene vi oversatte forsvant etter hvert som elevene fikk kontroll på dem selv, og vi byttet også ut det levende regnearket med ei ordliste i Quizlet som fungerte som øvingsgrunnlag før vurderingen.

Selve vurderingen var organisert som en spilløkt. Kriteriene for vurdering var knyttet til kommunikasjon, uttale og grammatikk, med utgangspunkt i disse kompetansemålene

  • kommunisere med god uttale og intonasjon
  • tilpasse språkbruken til ulike kommunikasjonssituasjoner
  • bruke ord, setningsoppbygning og tekstbindingsformer målrettet og variert

For å sikre at vurderingsgrunnlaget ble tydelig nok, spilte hver gruppe gjennom to økter. Elevene byttet dermed på å sitte foran skjermen og med bruksanvisningen, slik at man både fikk vist kompetanse i form av leseforståelse, tale- og lyttestrategier og uttale/grammatikk. Gruppene spilte først gjennom “The First Bomb”, den første bomben i spillet. Deretter prøvde de seg på “Double Your Money”, som inneholder de samme modulene som “The First Bomb”, men med dobbelt opp av hver type. Det var ikke en del av vurderingskriteriene at bomben skulle desarmeres, men god kommunikasjon vil som oftest være en suksessfaktor i KTANE.

Elevene kommuniserte godt, og selv om noen av bombene gikk av, fikk de vist hvor godt de klarer å samhandle på fransk foran en forholdsvis kompleks tekst. Det er i seg selv interessant å se forskjellen på hvordan elevene tilnærmet seg denne oppgaven sammenlignet med hvordan de ville jobbet med en tradisjonell presentasjon.

I forkant av vurderingen tillot jeg meg selv å tvile på verdien av dette opplegget. Er det nok å la elevene spille et spill og vurdere den muntlige aktiviteten som skjer? Vil en vurdering med karakter være i stand til å måle tilstrekkelig den kompetansen elevene har opparbeidet seg, når tilfanget av ord og oppgavens omfang er så smalt? Jeg følte meg plutselig som en av dem som møter alt av læringsbasert spilling med skepsis og uvilje.

Svaret på spørsmålene henger sammen med hvordan man forstår vurdering i skolen. Jeg har selv en lei tendens til å tenke at vurderinger må ha et visst omfang for å være legitime. Her tvang jeg, på et vis, meg selv og elevene til å jobbe særdeles smalt og dypt inn i et svært begrenset område. Det har gitt mersmak. Når jeg for litt siden kunne skryte av elevene og informere dem om at de nå var på et nivå der de faktisk kunne spilt dette spillet med en fransktalende person (og lykkes!), burde jeg kastet all tvil til side. Elevene har mestret en ferdighet (som jeg håper de aldri får bruk for i virkeligheten), og samtidig jobbet med helt konkrete kommunikasjonssituasjoner og et (dog noe begrenset) ordforråd. Det har verdi, og det har også overføringsverdi i følgende læresetning: Skal man bli ekstra god i noe helt spesifikt, må man øve. Og øve. Og øve.

Apollo: A Co-Op Game” er et spill som minner om Keep Talking and Nobody Explodes, bare at den ene spilleren er plassert i romskipet og de andre er i kontrollrommet på bakken. Spillet tar for seg mange reelle hendelser som skjedde i Apollo-programmet.

Spillpedagognivå – Middels
Teknisk middels – Spillet må betales, lastes ned og installeres. Det fungerer fint på helt vanlige maskiner. Du må også kopiere opp papirkopier av manualen elevene skal bruke.
Didaktisk middels – Koblingen mellom spillet og mål i læreplanen går via refleksjoner rundt innhold og opplever i spillet. Læreren må ha selv ha reflekter over dette og hjelpe elevene med å holde dette fokuset under spillingen, samtidig som en er åpen for andre opplevelser underveis.
Spillmekanisk middels – Spillet er lett tilgjengelig, men det krever en runde og to med spillet for at elevene skal skjønne hvordan de ulike delene av spillet virker.