Print Friendly, PDF & Email

Undervisningsforslaget er skrevet av Odin Nøsen og delt med Creative Commons BY-NC-SA.

«Gorogoa» er ikke bare et spill. Det er et kunstverk, som uttrykker seg selv gjennom sjelfulle, sjarmerende illustrasjoner og en særegen spillmekanikk. Men hva kan du bruke et elegant tenkespill med en nesten ugripelig rammefortelling til i skolen? Vel… det er faktisk noe av jobben med dette undervisningsforslag nummer 101 på Spillpedagogbanken.

Om spillet

I «Gorogoa» spilles hele spillet via fire bilder plassert i et 2×2 rutenett. De fleste bildene kan manipuleres ved å zoome inn og ut i bildet eller panorere i det. Du kan også flytte bildet fra en rute til en annen. Noen ganger kan du flytter deler fra et bilde over til et annet, slik at det andre bilde blir et helt nytt bilde med nye muligheter. Via dette må du stable, kombinere og utforske hvert bilde for å finne forbindelsen mellom dem, og på den måten komme videre til nye områder i spillet (og i fortellingen). Du får ingen tips på veien og spillet inneholder ikke noe tekst, så du må finne ut hva du må gjøre på hvert sted du kommer. Når du lykkes vil du få en kort animasjon som tar deg videre i fortellingen.

Historien som utspiller seg i «Gorogoa» er sentrert rundt en ung gutts søken etter mening. Det begynner med at gutten skimter en mystisk skapning fra vinduet sitt og legger ut på det som viser seg å være en livslang søken etter å forstå hva det var. Scenene i spillet følger tidsperioder på 1900-tallet, med fred, krig og gjenoppbygging, og livet til gutten som en overlevende fra krigen, en som gjennomlever gjenoppbyggingen og som gammel mann reflekter over fortiden sin.

Det tar alt fra 30-60 minutter å spille gjennom «Gorogoa» – alt etter hvor vanskelig du synes det er. Det er faktisk noen som har speedrunnet det på 16 minutter (noe som er totalt meningsløst)!

Undervisningsmål

Det er ikke uten grunn at «Gorogoa» er undervisningsforslag nummer 101. Det er et spill jeg lenge har tenkt at må kunne brukes i undervisning (bare se på URL-koden – det er et av de første spillene jeg opprettet en kladd til!), men hvor jeg aldri har funnet den rette innfallsvinkelen til faget/undervisningen. «Gorogoa» er ikke et enkelt spill å klassifisere inn mot hvordan det skal brukes i undervisning.

Det er alltid mulig å velge noen enkle utveier som skrivestarter i norsk, spillet som en tekst som kan analyseres («Hvorfor…»-spørsmål), se etter religiøse tema/symboler i KRLE/RE, beskrive et samfunn i krig og gjenoppbygging i samfunnsfag osv. Men hvordan kan vi utnytte spillets særegenheter (det audiovisuelle, narrativet og spillmekanikken) til noe i undervisning som ikke er mulig med annet enn akkurat dette spillet?

Noen ganger er spill så originale at det er vanskelig å plassere dem inn i eksisterende rammer. Noen ganger må et spill få lov til å være en vakker og kanskje uforklarlig opplevelse. Noen ganger må vi kanskje ta sjanser og se om et spill åpner noen dører hos eleven (og læreren!) ut mot en verden de ikke visste eksisterte. Så med «Gorogoa» er det mulig å ta et kalkulert sjanseskudd via Klafkis kategoriale dannelsesteori og den «den dobbelsidige åpning», hvor vi lærere velger ut artefakter som vi tenker eleven kan bruke til å forstå andre deler av verden enn det selve innholdet/formen skulle tilsi, og gjennom det åpner verden opp for eleven – og eleven for verden.

Avsnittet over forteller kanskje mye om hvordan jeg tenker om dataspill i undervisning. Hvis spillet ga meg noe, bør det også kunne gi elevene noe – og det må jeg kunne finne en måte utnytte i undervisningen. For å bruke Tobias Staabys foreløpige favorittuttrykk – jeg må kunne finne en måte å didaktisere spillet på, og utgangspunktet er min egen opplevelse av det.

Slik kan du gjøre det

Det er nødvendig med en del prøving og feiling i «Gorogoa», så dette er et spill som ikke fungerer så godt som helklassespilling. Smågrupper på 2-3 elever fungerer godt. Det er vanskelig å si hvor lang tid det tar å spille gjennom «Gorogoa», men du må i alle fall regne 2 skoletimer for spillingen og samtalen om det i etterkant.

Oppgaver elevene kan få er:

  • Hvordan vil du beskrive dette spillet? Hva handler det om?
  • Er det kjekt å spille? Hvorfor (hvorfor ikke)?
  • Hvis vi skulle brukt dette spillet i et fag – hvilket fag tenker du at det ville være og hvordan skulle vi brukt det? (Gjør elevene til spillpedagoger!)
  • Har du spilt et liknende spill tidligere? Hadde du spilt dette spillet om du ikke hadde prøvd det er på skolen?
  • Hva sitter du igjen med etter å ha spilt «Gorogoa»?

På det siste spørsmålet er det viktig at elevene får være helt ærlige og at det ikke signaliseres at det eksisterer et riktig svar. Noen synes nok det er kjedelig, noen synes det er rart/underlig, noen synes det er fint, noen synes det er kjekt osv. Plukk opp trådet i forhold til hva elevene oppdager og opplever, og se om det er noe der du kan spinne videre på. Tenk på «Gorogoa» som et slags dikt. Det pleier å fungere.

Elevene kan sniktitte på YouTube-gjennomspillingen om de står helt fast.

Dette trenger du

«Gorogoa» er tilgjengelig på en rekke plattformer (Windows, macOS, iOS, Android, Switch, PS4, Xbox) og den rette utgaven er lett å finne fra spillets hjemmeside. Prisen varierer fra kr 40-140 alt etter plattform.

Det er mulig å laste ned en DRM-fri utgave til Windows og macOS fra GOG. Denne utgaven kan du legge over på en minneprinne slik at du kan spille «Gorogoa» direkte fra denne.

Tips, ideer og forslag

På mange måter minner «Gorogoa» meg om «Proteus«. «Proteus» var et spill jeg bare prøvde med elevene mine på gøy. Det er et veldig spesielt spill og jeg trodde egentlig ikke at elevene kom til å se poenget med det. Men det gjorde de, og de likte spillet godt. For mange av elevene var «Proteus» en spesiell opplevelse og det ble mange gode diskusjoner om hva poenget med «Proteus» egentlig var. Nå er «Proteus» min personlig favoritt som spillpedagog. Det samme tror jeg kan skje med «Gorogoa», men jeg har ikke våget å dumpe det i fanget på elevene enda…

Musikken
Be elevene legge merke til musikken i spillet. Den er laget på en helt spesiell måte. Musikken formes etter hvilke tegninger som er i de ulike rutene og musikken er laget slik at alt passer sammen – uansett hvilke bilder som er i rutene. Lyden og musikken er en viktig del av opplevelsen i spillet, så la elevene spille det med øreplugger (om mulig). Du kan også sjekke ut nettstedet https://www.inbflat.net/ – hvor det er et rutenett med 5×4 ulike YouTube-videoer hvor du kan spille fra en til alle samtidig og de passer sammen, uansett når du starter og stopper dem.

Trailer
Gjennomspilling

Legg igjen en kommentar