Print Friendly, PDF & Email

Undervisningsforslaget er skrevet av Odin Nøsen og delt med Creative Commons BY-NC-SA.

Er det et spill, en novelle eller kanskje et dikt? Bli med på en oppdagelsesreise inn i en audio-visuell verden – som aldri er den samme, noen gang.

Om spillet

“Proteus” er en underlig perle av et spill, om spill er det rette ordet. Kanskje en oppdagelsesreise er et bedre substantiv (eller et digitalt dikt).

Hver gang du begynner spillet skapes en ny verden. Hver gang spillet slutter avsluttes en verden du aldri får se igjen. Hva er denne verdenen for noe? Er noe mer enn en øy med vakre lyder og underlige livsformer? Men er ikke det nok? Hva skal du gjøre her annet enn å lytte, observere og undersøke? Kanskje det er det som er poenget…

Du går rundt på en øy i førsteperson og det eneste du kan gjøre er å observere hva som skjer, men du kan påvirke verdenen gjennom din tilstedeværelse. “Proteus” sin magi skjer i de tre tingene som et skjermbilde mangler: bevegelse, musikk og interaktivitet. Det er derfor vanskelig å vise deg hva spillet er før du prøver det selv.

Litt av utfordringen med “Proteus” er at du ikke kan si særlig til elevene. Elevene må finne ut mye selv. Det er store deler av poenget med spillet (om det da kan sies å være et spill).

“Proteus” passer til alle aldre.

Trailer fra spillet
Gjennomspilling av hele spillet

Undervisningsmål

Det enkleste er kanskje å tenke på “Proteus” som et digitalt dikt, som på mange plan, og gjennom spillmekanikken, forteller noe om verden og livet. Og som ved andre dikt er det et stort tolkningsrom som gjør at du kan bruke det inn mot mange ulike tema (og fag). Nærliggende fag er norsk og KRLE/RE, med en esoterisk tur innom matematikk/naturfag. Tematikken i fagene blir beskrevet nærmere i selve gjennomføringen av undervisningsforslaget.

Slik kan du gjøre det

Det tar en drøy halvtime å spille gjennom “Proteus”, men elever kan bli veldig opptatt av ting og bruke mye tid på å bare oppdage ting. Elever av alle aldre kan spille spillet og få glede av det. Et undervisningsopplegg med spillet tar i praksis to skoletimer, men det er mulig å bruke mer tid alt etter hvor mye du vil at elevene skal arbeide med tolkninger rundt og erfaringer fra spillet.

Før spilling

I begynnelsen av økten presenterer du spillet. Det eneste du trenger å si er at hver gang spillet starter genererer det en ny verden, som ikke noen gang eller noe sted har eksistert før nå. Når du slutter å spille vil akkurat denne verdenen forsvinne og aldri komme igjen.

Lenke til arbeidsark.
“Proteus” – Arbeidsark under spilling

Under spilling

Så er det i gang med spillet, og oppgaven til elevene er:

  • Spill. Lytt. Se. Undersøk.
  • Noter hva du finner, ser, hører og opplever. Er det sammenhenger med lyd og bilde – og hva du gjør?
  • Del med de andre i klassen mens du spiller. Det er lov å hjelpe hverandre.
  • Finn ut hvordan du fullfører spillet (ja, det er mulig).
  • Når spillet er slutt – tenk over hva spillet går ut på. Om du spiller “Proteus” en gang til blir verden ny – og du vil se, høre og oppleve nye ting.
  • Tenk så over hva denne setningen betyr – “Du kan aldri komme tilbake…”
  • Samtale i klassen om hva den enkelte har opplevd.
Lenke til arbeidsark.
“Proteus” – Arbeidsark etter spilling

Etter spilling

De fleste elever synes noe i spillet er vakkert/pent, så husk å spørre etter det – “Var det noe i Proteus du syntes var vakkert?”. Det er ikke uvanlig at elevene liker fargene i solnedgangen, skogen av trær med dryssende blader, regnskyene, lydene på ulike steder, den snurrende lyssirkelen og liknende.

Det er også viktig at elevene får fortelle om ting de har opplevd. Det er mye av det elevene har sett jeg ikke har sett i spillet. Det er mange underlige levende vesener som bare opptrer i enkelte deler av verdenen på bestemte tidspunkt. Det ryktes også at det er mulig å se et juletre i romjulen!

Spillet kan invitere til mange ulike samtaler i klassen:

Norsk – En mulig tolkning av spillet må elevene prøve å komme frem til selv. Spillet starter alltid med en ny verden som ikke har eksistert før og ikke kommer til å gjøre det igjen. Om du finner ut hvordan fraktes du gjennom årstidene i spillverdenen fra vår til sommer til høst til vinter. Etter vinteren avsluttes spillet med at du løftes opp mot himmelen(?) over skyene og får se et vakkert nordlys(?). Neste gang du spiller spillet vil du foreta den samme reisen, men i en annen verden med andre opplevelser. Hva om spillet representerer et levd liv? Hva er da årstidene? Hvordan skal vi da tolke slutten? Hva tenker vi da rundt at ingen spillverdener er like? Hvordan forholder vi oss til at du kan begynne på nye spill?

KRLE/RE – Buddhister sier at det ikke finnes noe i verden som er fast eller stabilt – alt er i endring. Alt som eksisterer vil til slutt opphøre å eksistere. Du må derfor ikke knytte deg til ting (som har eksistens i verden) – det vil føre til lidelse. Du må glede deg over, og ha kjærlighet til, det som eksisterer i øyeblikket – uten å være knyttet til det. Hva er sammenhengen mellom denne tanken og spillet “Proteus”? Hvordan vil en se på den samme problemstillingen fra et kristent perspektiv, hvor du bare har én gjennomspilling av “Proteus”?

Naturfag / Matematikk / KRLE/RE – Kan du si at verdenen i “Proteus” egentlig eksisterer? Den eksisterte ikke før du startet spillet og når du avslutter spillet vil du aldri kunne finne den igjen. Eksisterer den likevel i de matematiske formlene som regner ut verdenen, også før den er regnet ut – akkurat som de vakre mønstrene i Mandelbrots mengde? Må noen ha observert en ting før det kan sies at det eksisterer? Hva betyr det at noe eksisterer? Her er det mye gøy å snakke med elevene om!

Norsk – Er “Proteus” en bok uten tekst og fortelling? Er opplevelsen av å lest en bok lik eller ulik det å ha opplevd “Proteus”?

Meta – Er “Proteus” et spill? Hva er egentlig et spill? Hvis det ikke er spill – hva er det da?

Et skjermbilde som viser en vakker solnedgang.

Men… akk, hvor lenge var Adam i Paradis? Før eller seinere vil elevene (og du) finne ut at det er mulig å ta et “snapshot” av sted og tid i “Proteus”. Dette “bildet” lagres i et album du har tilgjengelig i spillet og du kan komme tilbake til akkurat samme sted og tid når du henter det opp. Du har lov til å være sur for at utviklerne la til denne funksjonen. “Proteus” hadde vært vakrere og mer lærerikt uten.

Det er noe sant og ekte med at hendelser og opplevelser (og steder) ikke kan gjentas, eller oppleves på nytt, på akkurat samme måte. Alt etter hvordan du ser på verden og virkeligheten (hvilket livssyn/ontologi du har) kan dette være med å berike verden – kanskje gjøre den skjørere, men også vakrere. For ikke å bli helt melodramatisk kan du også sammenlikne det med den beste bokopplevelsen du har hatt. Du kan ikke “avlese” eller glemme den, så du kan aldri lese den på nytt for første gang igjen.

Skulle elevene finne ut at det er mulig å komme tilbake til en verden, og informere deg om at det er mulig, så kan du si til dem – “Ja, jeg vet det, men jeg ville ikke fortelle det til dere.” Så må du si hvorfor.

I’ve seen things you people wouldn’t believe. Attack ships on fire off the shoulder of Orion. I watched C-beams glitter in the dark near the Tannhäuser Gate. All those moments will be lost in time, like tears…in…rain. Time to die.

Roy Batty, Blade runner (1982)
Et skjermbilde med trær i høstfarger.

Dette trenger du

“Proteus” er tilgjengelig for Windows, macOS og Chromebook/Linux på HumbleBundle og itch.io for rundt kr 80. Det er også blitt tilgjengelig på tjenesten PlayStation Now, som er tilgjengelig for PlayStation og Windows.

Det er mulig å installere den DRM-frie utgaven på en minnepinne og spille spillet direkte fra denne.

På en Chromebook må du kunne åpne et terminalvindu i Linux, laste inn linux-utgaven av spillet og skrive følgende kommandoer:

chmod +x proteus-05162014-bin
./proteus-0552014-bin

Da starter du installasjonen av spillet. Etterpå kan du åpne opp oversikten over apper i Chromebooken og starte “Proteus” derfra.

Tips, idéer og forslag

Spill igjennom spillet selv før du spiller det med elevene. Det tar ikke så lang tid – og tro mot opplegget får du ikke vite hvordan du gjør det.

Dette er kanskje ikke et spill det er innlysende at elever vil like, men det har vist seg at de aller fleste elever som prøver dette spillet ender opp med å like det svært godt – og de synes også samtalene i etterkant er spennende. De klarer enkelt å koble tolkning mot spillet.

Elevene kan oppleve frustrasjon i starten når du ikke forteller dem hva, hvordan og hvorfor. Men de deler raskt hva de oppdager med de andre elevene, og plutselig begynner hele klassen å bevege seg videre i spillet. Flere ganger har elever ikke villet avslutte spillet, fordi da ville verdenen de utforsket forsvinne for alltid… Mission accomplished!

Spillpedagognivå – Enkelt
Teknisk middels – Spillet må kjøpes, lastes ned og installeres. Det fungerer fint på en ordinær datamaskin.
Didaktisk enkelt – Det er enkelt å bruke dette spillet som et digitalt dikt og bruke dette som en innfallsvinkel til bruk i undervisning. Koblingen mellom spillet og mål i læreplanen går via refleksjoner rundt innhold og opplever i spillet. Læreren må ha selv ha reflekter over dette og hjelpe elevene med å holde dette fokuset under spillingen, samtidig som en er åpen for andre opplevelser underveis.
Spillmekanisk enkelt – Mekanikken i spillet er noe som må oppdages. Det er enkelt å manøvrere i spillet, men hemmeligheten er å oppdage hva som faktisk skjer.