kvinne
-

«If On A Winter’s Night, Four Travelers» – Fire dramatiske og voksne fortellinger
«A Death blow is a Life blow to Some Who till they died, did not alive become — Who had they lived, had died but when They died, Vitality begun.» – Emily Dickinson Livet er ikke alltid enkelt å leve og av og til våger noen spill å ta deg med på en reise som spill sjelden gjør.
-

«Unpacking» – Et helt liv fortalt av ting i pappesker
Hva forteller ting du har hjemme om hvem du er? Gjennom enkle puslespill og noe hjemmedekorering inviteres du til å lage et hjem du vil bo i, samtidig som du får hint om livet til den som eier det du pakker ut. Gjennom åtte flyttelass opplever du nærhet og kjennskap til en karakter du aldri ser og en fortelling du heller ikke blir fortalt. «Unpacking» er et vell av muligheter for en spillpedagog – fra småskolen og ut videregående. ❤️
-

«Sabel» – Et antropologisk studie av et rite
Overgangsriter spiller en sentral rolle i alle kulturer. Hva skjer når et dataspill bruker et fiktivt rite som utgangspunkt for hele spillet? Jo, du får en spennende innledning i spillet som har så mye innhold og bakgrunnsstoff, uten å være helt tydelig på hva det fører til, at du kan bruke det som en god innfallsvinkel til å reflektere over egne og andres helt reelle overgangsriter. Og hva er det med de der maskene alle har i spillet?
-

«Lost in Random» – Tilfeldigheter er ikke så tilfeldige
«Onecroft… a small village populated entirely by people who have never once been dealt a fair hand.» Velkommen til «Random», et kongedømme der alles skjebner er styrt av dronningens magiske terning. Bli med på en reise inn en verden og et dataspill tilsynelatende styrt av tilfeldigheter. Trekk tilfeldige linjer fra matematikk, til samfunnsfag, via KRLE/RE og innom naturfag – og til slutt spillmekanikk i analoge (og digitale) spill.
-

«GRIS» – Dataspill, sorg og kunst og håndverk i vakkert samspill
Frasen «dataspill er kunst» nevnes med jevne mellomrom i diskusjoner om dataspill, og «GRIS» er et godt eksempel på hva det kan være. «GRIS» er ikke bare et dataspill. Det er bokstavelig talt et kunstverk. Det er et vakkert akvarellmaleri du har det privilegiet å kunne spille med. At det også er et kunstverk om en reise gjennom sorg gjør det ikke mindre spennende. «GRIS» er fortellingen om en jente som som gjennom ulike stadier av sorg, og som bringer farger tilbake i livet. Dette er et perfekt spill for elever i faget kunst og håndverk eller kunstfag generelt.
-

«Overboard!» – Kunsten å lyve (aka Livsmestring – The Shady Edition)
Juli 1935 blir et mord begått om bord på båten SS Hook. Det er bare ett problem – Det var du som gjorde det! Klarer du å lure deg unna drapet før båten legger til kai i New York om åtte timer? Denne snedige vrien på et klassisk mordmysterium gjør «Overboard!» til en annerledes og spennende spillrunde, hvor du må bruke kløkt og innsikt for å unngå at de andre på båten avslører deg. Her kan elevene jobbe med en annerledes tekst, og hva løgner gjør med miljøet rundt oss.
-

«Bury Me, My Love» – Fortellinger fra en flyktningreise
Dataspill om krig er ikke uvanlig, men «Bury Me, My Love» gjør en ny vri og ser det hele fra et flyktningperspektiv, i tillegg til noen spennende spillmekaniske grep. Nour flykter fra Syria til Europa. Alt blir fortalt via mobiltelefonen til ektefellen, som ble igjen hjemme. Det er en både oppløftende og hjerteskjærende fortelling, og du vet ikke hvordan den ender.
-

«Florence» – En fortelling om kjærlighet opplevd gjennom 20 minispill
Eller minispill som narrative forsterkere. Florence Yeoh er 25 år og hun føler at livet har gått i stå. Det er en uendelig repetisjon av arbeid, søvn og alt for mye tid på sosiale medier. En dag møter hun cellisten Krish som forandrer hele hennes syn på verden. Opplev hvert steg av Florence og Krish sitt forhold gjennom en rekke minispill – fra flørting til krangling, til det å hjelpe hverandre og å vokse fra hverandre.
-

«Shady Part of Me» – Jeg og meg leter etter utgangen
“There once was a girl who was trapped in dark With naught but her shadow for company. A journey to escape she did embark and her shadow followed distrustfully.” Bortsett fra at «Shady Part of Me» er et kunstverk som må oppleves, så viser det også hvordan et narrativ kan gjennomsyre absolutt alle elementer i et dataspill. Kan det i tillegg si noe om hva strukturell dissosiasjon er og hvordan det behandles?❤️
